KONSERT: Susanne Sundfør
STED: Frognerbadet, Oslo
PUBLIKUM: ca. 900
Da Susanne Sundfør spilte på fjorårets Slottsfjellfestival, kunne en viss materialtretthet anes inni all vellyden. At store deler av publikum anstrengte seg for å plapre ihjel opplevelsen, gjorde lite for å piffe opp en tydelig oppgitt hovedperson.
Denne torsdagskvelden i Frognerbadet, der Norwegian Wood er tilbake etter en trøblete svipptur innom Bjørvika, er imidlertid forventningene skrudd tilbake til de øvre sfærer.
Sjekk anmeldelsen: Susanne Sundfør – «Ten Love Songs»
Det skyldes ikke minst den uimotståelige nye singelen «Undercover», som vel må kunne kalles «klassisk» Sundfør – i det minste om man har savnet det syttitallsorienterte singer-songwriter-uttrykket fra den ti år gamle selvtitulerte debutplaten.
Som første smakebit fra kommende «Music For People In Trouble» representerer den en hørbar vridning bort fra et lydbilde som har blitt stadig mer maskinelt, med større boltreplass for tekst og stemme.
Boltreplass er det også rikelig med i amfiet i Frognerbadet – vi må nok tilbake til My Bloody Valentine i 2013 for å finne et like glissent område under en headlinerkonsert.
Husker du? – Gå hjem og spis bæsj
Det ser ikke ut til å bekymre en blid Susanne Sundfør, som fyrer av «Walls» og «Dear John» fra nevnte debutplate – begge forsterket med deilige steelgitar-detaljer. «White Foxes» og særlig «Kamikaze» drar opp pulsen – sistnevnte fremstår mer enn noensinne som den beste låten Stevie Nicks aldri skrev.
Blant de helt ferske låtene er det flere som fester seg øyeblikkelig. «Bedtime Story» er dempet og vakker, tross et beskt utfall mot Statoil, og «No One Believes In Love Anymore» – «en gladlåt», som sangeren tørt bemerker – befester inntrykket av mørke ting i vente.
Countryflørten «Reincarnation» er til sammenligning florlett, men baner fint vei for kraftballaden «Memorial» – et av flere øyeblikk der vokalkunst driver folk til gråt foran scenen. Andre høydepunkter teller rytmefesten «It's All Gone Tomorrow», fortsatt rystende «The Brothel» og «Undercover», hvis «Killing Me Softly»-parafrasering trer ekstra tydelig frem live.
Tilbakeblikk: Trekker seg fra Spellemann
Noen ganger føles det som om hele vår sivilisasjon står på spill i Sundførs tekster. Det krever en viss pondus å bære noe sånt, og den har hun med årene opparbeidet seg – parallelt med den like viktige tryggheten til å senke skuldrene og slippe løs. Bandet bobler av overskudd på den spartanske scenen, og det samme gjør sjefen selv, som synger bedre enn noen gang.
Nå er puslespillbrikkene for alvor i ferd å ramle på plass i denne bemerkelsesverdige popkarrieren. At ikke flere tok turen til Oslos vestkant for å bevitne det, er traurig – men først og fremst deres eget problem.
MARIUS ASP