KONSERT: Dagny
STED: Bergenhus Festning
PUBLIKUM: ca. 2000
Visstnok er det såkalt kreativ næring vi skal leve av etter oljen. I så tilfelle passer det bra at Dagny også er navnet på et norsk oljefelt som ligger rett vest for Egersund. Det er ikke særlig stort, men potensialet er langt fra tatt ut enda.
Det er en åpenbar likhet med en viss norsk gryende popstjerne. Derimot er det en annen vestlandsk naturressurs som introduser liveversjonen av Dagny i Bergen. Pøsregn er som kjent naturens måte å fortelle at utekonsert er en skikkelig, skikkelig, elendig idé.
Noen har glemt å sende det notatet til Dagny Norvoll Sandvik.
Les også: Dagny spiller på VG-listeshowet
«Herregud kor kul dokker ser ut», sier hun ganske tidlig, Og får en skog av regncaper, regnfrakker og regnjakker til å tenke på seg selv som vinnere. Derfra er det som om hele konserten får en hittil ukjent glede og optimisme over seg, smittet fra den intenst medrivende hovedpersonen.
Ikke det at alle trenger et ekstra gir. En veldig, veldig blid gjeng ved siden av meg kan for eksempel absolutt samtlige tekster. Og løfter seg selv høyt opp på mest postivt utagerende vis på «Fools Gold». Da er vi knappe ti minutter ut i konserten.
Sjekk EP-anmeldelsen: «Så skinnende at ørene trenger solbriller»
Dette leveres så prikkfritt som pop for sol skal gjøres. Hun har egentlig lite interessant å melde mellom låtene, men har perfeksjonert de innøvde og koordinerte låtbevegelsene. I løpet av konserten står hun ikke stille før det obligatoriske bandbukket på slutten.
I en enda mer lykkelig anmeldelse hadde det sluttet å regne i det avsluttende «Backbeat» suste inn i sitt siste høyfrekvente, intense og fremdeles like uforglemmelige refreng. I stedet er det når 27-åringen bidrar på trommer med klubber og etterpå vifter med dem triumferende foran mikrofonen at et iskaldt og gjennomvått anmelderansikt faktisk begynner å kjenne på den rare følelsen av et smil.
Da har hun vekslet på nesten umerkelig vis mellom nytt og kjempenytt. Frihetspop uten bekymringsrynker trenger ikke å bry seg om trivialiteter som om folk kjenner låtene. Magien er å ha så tydelige ideer at de fleste plukker opp kvaliteten i løpet av de knappe tre minuttene man har til rådighet. Dagny mestrer dette nesten perfekt, og klarer også å vekke voldsom selvironisk popglede med en ny låt, som passende nok heter «Let it rain».
Tro meg, det skal ikke stå på regnet.
TOR MARTIN BØE