Filmanmeldelse «Siste kveld med jentene»: Skamløse, morsomme jenter

«Siste kveld med jentene» («Rough Night»)

USA. 12 år. Regi: Lucia Aniello.

Med: Scarlett Johansson, Kate McKinnon, Jullian Bell.

Gjengen er glidd fra hverandre i løpet av de 10 årene som er gått siden den gylne collegetiden (alle amerikaneres premature livshøydepunkt, skal vil tro Hollywood).

Blair (Zoë Kravitz) sitter tydeligvis godt i det økonomisk, men er midt i en bitter barnefordelingssak etter en skilsmisse. Frankie (Illana Glazer) er en fulltidsaktivist som er så fattig at hun «bor i et tre».

Alice (Jillian Bell) er singel og ensom. Hun snakker for mye om fortiden og legger beslag på for mange av Jess’ (Johansson) dyrebare timer. Sistnevnte er i gang med en kampanje for en plass i senatet, og dessuten gifteklar.

Men først skal hun drikkes ut i Miami. Dit kommer også den blidt fjerne Pippa (McKinnon), som Jess møtte under et skoleår i Australia.

De har 55 timer på seg til å avvikle det Alice håper skal bli den «beste helgen i livet». Hun har med en stor bærepose effekter som skal sikre suksess: Penis-sugerør, penis-neser, hårbøyle med penis-antenner, penis-ditt, penis-datt- og penis-altmulig.

Frankie har afroen full av marihuana. Det er derfor hun lukter så godt. Festen starter idet de popper en champagnekork på flyplassen, med et smell som terrorpolitiet tolker i verste mening.

(Dette mens den vordende brudgommen, og hans metroseksuelle «moderne mann»-venner, sitter i Chesterfield-stoler og nyter en hipsterdistingvert «vinsmakingsaften» der hjemme).

Vel fremme i Miami treffer jentutten de dekadente swinger’ene de leier leilighet av (Ty Burrell og Demi Moore i to strålende sleske roller som filmen nok burde gjort enda mer av). Shots blir skylt ned og kokain blir sniffet, og kort tid etter banker en mannlig stripper på døren. Han rekker ikke en gang å ta av seg buksene før han må bøte med livet.

Den norske tittelen «Siste kveld med jentene» bærer bud om en naiv og tynn, lettere arkaisk romantisk komedie. (Den engelske tittelen, «Rough Night», er på sin side intetsigende, men muligens bedre enn arbeidstittelen «Rock That Body»).

Men «Siste kveld med jentene» er alt annet. Ikke nok med at det er en film der kvinner opptrer minst like grisete og uansvarlige som – vel, menn (på sitt verste, må jeg vel tillegge).

Det er også en film som ber oss om å se en mann bli drept, riktignok ved et uhell, og likevel fortsette å le. (En motsatt «kjønnsfordeling» er vanskelig å se for seg i 2017. Det er snart 20 år siden «Very Bad Things»).

Det verste er at det er fullt mulig. Døren som ble åpnet med «The 40 Year Old Virgin» i 2005 (voksne folk oppfører seg som infantile drittunger), og som ble satt på vidt gap med «Bridesmaids» i 2011 (kvinner gjør jaggu det samme), og som «Neighbours» (2014) gjorde en fortjenestefull jobb med å holde åpen, er sprengt bort for godt.

Nå om dagen er vi alle umodne barn – livet ut.

Scarlett Johansson er, etter mange kjedelige innsatser, en stadig bedre skuespiller. Hun er dessuten trygg nok til å la andre dra det tyngste komiske lasset i «Siste kveld med jentene», uten å bli stresset av den grunn.

Nærmere bestemt disse to: Briljante McKinnon, med en fabelaktig australsk aksent og sitt permanentsteine «hvem? jeg?»-uttrykk, og den kostelige Bell. De to, begge kjent fra «Saturday Night Live», er en sann fryd å se.

Ensemblet i filmens midte, som også teller den møkkete yrkesdemonstranten Glazer og den ekstremt glamorøse Kravitz, er i det hele tatt upåklagelig, og på forunderlig vis svært troverdig.

At regissør Aniello (hun er, som Glazer, én av hjernene bak TV-serien «Broad City») helt på oppløpssiden reduserer dem til typisk lykkelige «avslutning på film-»komediearketyper, er litt trist. Men ikke ødeleggende trist.

Viktigst er det likevel at manuset med jevne mellomrom er veldig gøyalt. Om selve forviklingene er farseaktige, er dialogen overveiende superb: Akkurat så dustete som helt vanlige dustemikler faktisk snakker sammen, bare morsommere.

Er det et tegn på fremskritt at det nå lages svarte komedier der tilsynelatende normale jentegjenger tar knark, kaster opp på bardisken, bestiller strippere på Craigslist og generelt ter seg som bikkjer?

Det vil du kunne lese tusen «thinkpiece»’er, kommentarer og blogger om på Internett i måneden som kommer.

For min egen del vil jeg si: Ubetinget ja.