Låtanmeldelse: Julia Michaels – «Uh Huh»

Julia Michaels. Antagelig fortsatt mest kjent her til lands som hun som sto sammen med Kygo i Rio. Litt mindre kjent for å stå bak den beste Astrid Smeplass-låten.

Vi kan gjerne kalle henne verdens mest ukjente musikalske norgesvenn.

Julia Carin Cavazos, som hun egentlig heter, har de siste månedene brukt Billboard Hot 100 – og en haug andre hitlister – som effektiv klatrevegg.

Akkurat nå ligger den milde og fantastisk luftige «Issues» rett bak nettopp Kygo og Selena Gomez' «It Ain't Me» i USA.

«Uh Huh» bør komme seg forbi. Langt forbi. En slentrende popsak, med et overbevisende refreng like slackerbanalt som det er genialt.

Kunst og kommers

Nittitallspreget tyter ut av både cover og produksjon. Men også i evnen til å kombinere det kommersielle med det kunstneriske, noe nevnte tiår gjorde til gangs.

23-åringen feiret sine første bursdager omtrent samtidig som Beck rocketøyset seg inn i verden med «Loser». «Uh Huh» mer enn tyvlåner tilnærmingen til akustisk gitar og rufsete trommemaskin.

Og hun er født samme år som Flaming Lips' «She Don’t Use Jelly», som kan føles i mer enn ryggmargen av «Uh Huh».

Vi snakker popmusikk med mer enn et middels ekstra hjertebank for det som man forenklet gjerne kaller indie. Og med en forståelse for smart listepop som overgår de fleste.

Kanskje med unntak av én.

Om man fremdeles ikke har lært seg navnet Julia Michaels: Sannelig på tide.

Det gjelder deg også, Taylor Swift.