Drama USA. 12 år. Regi: Stuart Hazeldine
Med: Sam Worthington, Radha Mitchell, Ryan Robbins, Octavia Spencer, Avraham Aviv Alush, Sumire Matsubara
I en verden der filmer ofte inneholder elementer som vold, sex og helteskikkelser med sosiopat-trekk, kan det være vanskelig å finne en film som ikke bare fremmer god moral og sunne verdier, men god kristen moral ogsunne kristne verdier. Er du ute etter sistnevnte kan «The Shack» være noe for deg. Men da får du dessverre heller ikke så mye mer.
Razzie-awards: Dette var de verste filmene i 2016
«Mack» (Sam Worthington) er en vanlig, lykkelig og kristen mann med kone og tre
ANMELDER: Vilde Sagstad Imeland
barn som går i kirken hver søndag. Livet hans blir snudd på hodet når den yngste datteren forsvinner på tragisk vis under en campingtur. Fortvilet over tapet av datteren, desperat og vaklende i gudstroen, drar Mack tilbake til stedet hvor de siste sporene etter datteren opphører – en hytte i fjellet. Der møter han ingen andre enn Jesus Kristus (Avraham Aviv Alush), Gud (Octavia Spencer) og Den hellige Ånd (Sumire Matsubara).
Mange kristne drømmer nok om å få tilbringe en helg alene med Jesus, Gud og den Hellige Ånd slik Mack, noe ufrivillig ender opp med å gjøre. «The Shack» gjør også sitt beste for å melke denne drømmen, ved å vise fram Treenigheten som sympatiske karakterer – mens Gud er en moderlig svart kvinne som baker «himmelske» brød, er Den hellige Ånd en ung og flørtende dame som er opptatt av «kreativitet», mens Jesus er en avslappet dude som synes religion er «stress».
Selv om «The Shack» er en fyldig gjennomgang av de beste argumentene for å tro på Gud når livet er vanskelig, er filmen så treg at den ødelegger for sitt eget budskap. Fra første stund er filmen altfor sukkersøt i sin idyll, og altfor feig i sitt alvor. Den lar konsekvent være å bore i mørket rundt det å miste et barn, men skraper i stedet på overflaten, gjennom ensformige scener med fornektelse, sinne og forsoning. Den er også proppet full av coaching-inspirerte floskler som at «smerte er en hage hvor man må rive opp røttene før man kan plante noe nytt».
Hvor nyskapende grepet med en «kul» Jesus og en kvinnelig Gud enn er, blir «The Shack» så ufrivillig komisk at selv den mest helfrelste og velvillige delen av publikum fortjener bedre.