Barnefilm / Animasjonsfilm
Sverige. Tillatt for alle. Regi: Christian Ryltenius og Maria Blom
Norske stemmer: Dennis Storhøi, Jannike Kruse, Sara Skarra, Henrik Horge, Morten Rudå.
I denne ekstremt korte snutten av en film på bare 1 time og 5 minutter møter vi, foruten Bamse og vennene hans, Heksen Hatiora og hennes datter Lova, som lever i skjul i en forhekset skog.
Hatiora nekter datteren kontakt med omverden fordi «folk», det vil si sånne som Bamse, skilpadden Skallmann og kaninen Lille Hopp, tror at hekser er farlige og slemme – bare fordi de kan trylle. Som fortellerstemmen sier på et tidspunkt: «Heksen Hatiora ville være snill, men alle sa at hun var slem».
Når superkapitalisten Krøsus Sork finner ut at det er gull i dammen like ved Bamses landsby legger han en ond plan for å få sprenge demningen og hente opp alt gullet. For å gjennomføre planen trenger han heksen Hatiora og hennes datter med på laget. Dette gjør at Hatiora må ta et valg: Vil hun egentlig være snill, eller vil hun hevne seg på alle som har jaget og plaget henne?
«Bamse» er en sympatisk animasjonsfilm. Grafikken ligger nært opp til tegneseriene, og lydkulissene er ekstremt forseggjorte – det er kvister som knekker, vind som blåser, og en raspende lyd hver gang de snakkende kaktusene til Hatiora beveger på seg. Filmen prøver heller ikke å være tøff – de morsomme elementene dreier seg mest om ting som at den late skilpadden sier noe av det styggeste han vet, som er «nå må vi skynde oss».
Moralen i «Bamse og heksens datter» er at dialog er bedre enn fordommer når det kommer til menneskene rundt oss. Filmen handler dypest sett om behovet for tilhørighet og fellesskap, og om å ta den andres perspektiv. Som når Lova er ny på skolen, ikke kjenner noen, men lengter etter å leke med de andre barna. Fordi hun har levd et isolert liv sammen med moren, skjønner hun ikke hvordan man leker sisten eller sparker fotball.
Oppskriften på animerte barnefilmer i 2017 er en blanding av magi, superkrefter, snille små skapninger og onde kapitalister. Det er kanskje ikke så ulikt barnefilm i 2016 og 2015 – og for all del ikke noe problem heller. Men «Bamse og heksens datter» går litt for fort frem, og gjør lite eller ingenting for å skille seg ut fra mengden filmer med disse ingrediensene.