Hele taket senker seg over scenen. Og skaper et blåskjærende fengsel. Eller er det en kjellerlelighet? Effekten er uansett mektig. Musikkvideo-kakerlakkene kryper over skjermene bak. Fremføringen lener seg likevel, i motsetning til de andre låtene som har fått ekstrabehandling og dansenumre, ene og alene på Chirag og Magdi. De leverer så klaustrofobisk og kaldt som bare de kan. Helt uten staffasje. Her trengs ikke mer for nok en gang å understreke budskapet og løfte låten.
I stedet for å runde av et på alle måter storveis show med et ekstra smell, får musikken stå alene. Et perfekt antiklimaks, om slikt finnes.