Realitykonkurranse
«Heltenes kamp»
Kjendisreality i 9 deler
TV 2 lørdager kl. 20.00
Programleder: Erik Thorstvedt
Trenger vi egentlig enda en runde med avdankede idrettsstjerner som skal knuse hverandre i familievennlig holmgang? Tydeligvis. Tvisten fra forrige sesong av dette «hva skjer om man slipper en idrettskjendis i ingenmannsland og ber hen om å finne hjem»-konseptet: Det er Norge mot Sverige. Kjøttkaker mot kjøttboller. Stressless mot Ikea. Bjørn Borg mot Bjørn Eidsvåg... Øh. Uansett: Vi snakker tradisjonell nasjonsrivalisering. Perfekt oppvarming for ivrige eurosong-entusiaster og de som kanskje skal en snartur over grensen i påsken.
Fikk du med deg: Ailo Gaup på sykehus
Det norske laget bestående av John Arne Riise, Vibeke Skofterud, Espen Bredesen, Cathrine Larsåsen, Anette Bøe og Knut Holmann møter svenskene Anna Lindberg, Patrik Andersson, Emma Johansson, Ara Abrahamian og Josefin Öquivst. En haug med veldokumenterte vinnerskaller. Med en mulig overvekt av seiershunger på det norske laget. I alle fall mener Vibeke Skofterud tidlig i programmet at Norge har mest lyst til å vinne, fordi vi er lillebror.
Okai.
Kenya fungerer som arena for første episode. Hovedoppgaven er en tjue kilometer vandring i solsteiken uten kart og kompass. På det norske laget slår John Arne Riise rundt seg med sprudlende godt humør og sympatisk smittende lagånd (samt, mer underlig, ulike dialekter for når han snakker til kamera og når han snakker til lagkameratene). Samtidig er ishockeyhelten Petter Forsberg akkurat passe bråkjekk hos svenskene og mener at det norske laget bør tape fordi vi har for mye olje og laks i Norge. Dessuten påstår at han aldri har tapt mot Norge. Supersyklisten Emma Johansson er mer skeptisk: Nordmenn er jo mer vant til å gå på tur enn svensker, påpeker hun. Før hun kommer på at nordmenn også vant til å ha med matpakker og sjokolade på turene sine. Og dét har de jo ikke her. 1-1 i fordeler, altså.
Anmeldelse av «Råskap»: Uforløst råskap
LANDSKAMP: De norske og de svenske utøverne.
Hvem som går seirende ut av første episode skal vi selvsagt ikke røpe, men en skjebnesvanger avgjørelse på det ene laget gjør at innspurten blir hakket mer spennende enn den så ut til å bli i utgangspunktet. Selv om bråsmart realityklipping selvsagt bidrar til å forvirre rundt tid og sted.
Programlederne Erik Thorstvedt og svenske Peter Jihde er akkurat så tilbaketrukne som de skal være i denne typen programmer. Samtidig de er de eneste som virker opptatt av det litt støvete landskamp-elementet i programmet. Lagene selv virker mer besatt av om de vinner eller taper, ikke hvem de vinner eller taper mot.
Les også: Eldar Rønning sliter fortsatt med valget om å legge opp
Mot slutten blir det for mange utstemmingsøvelser for å få landet den éne som må reise hjem. Et voldsomt antiklimaks, som ikke helt får programmet tilbake på det gode sporet det la opp til i hovedoppgaven. Derfra og ut føles det meste som en undøvendig repetisjon av alle programkonseptene som «Heltenes Kamp» lener seg på fra før av.
Et stort øyeblikk er uansett når en starstruck og småsjenert Anette Bøe ber Peter Forsberg om autografen. Forsberg blir litt forvirret, og Bøe blir enda mer flau, men klarer å lirke fram et papirstykke Forsberg kan putte signaturen sin på. Dét er det eneste stedet man også får se heltenes indre kamp. Mer slikt hadde gjort dette mye mer interessant.
Anmeldelsen er basert på første episode