Familiefilm
Norge. 6 år. Regi: Torfinn Iversen
Med: Odin Eikre, Jørgen Langhelle, Bjørn Sundqvist, Marie Blokhus, Torstein Bjørklund Anders T. Andersen, Jonathan Espolin-Johnson
«Oskars Amerika» har et originalt manus fullt av voksne mennesker med alvorlige problemer. For en barnefilm er det både et interessant og modig utgangspunkt.
Ti år gamle Oskar (Odin Eikre) bor med sin alkoholiserte mor (Marie Blokhus) på vakre Andøya i Vesterålen. Når moren skal på avrusning lyver hun og forteller Oskar at hun skal til Amerika. I mellomtiden må Oskar bo hos sin bestefar, en bister og sur gamling med skitten helsetrøye, lange neglern og uten snev av glimt i øyet – glitrende spilt av Bjørn Sundquist.
Les også: Barnefilm nordfra sikter på Berlin
Som mange andre barnefilmer, er også historien om Oskar drevet av et grandiost prosjekt. Når Oskar møter Levi (Jørgen Langhelle), en lettere psykisk utviklingshemmet mann som ifølge bygdas politi er «farlig», bestemmer de to seg for å ro til Amerika for å finne Oskars mor. Før de kan dra må de imidlertid finne Levis' forsvunne hest. Jakten går via en i overkant karikert gjeng med slemme gutter og store mengder idyllisk nordnorsk landskap.
«Oskars Amerika» blir aldri kjedelig. Likevel burde det alvoret som filmen legger opp til med sine mange tragiske skjebner vært taklet på en bedre måte. Er moren til Oskar egentlig egnet som omsorgsperson? Er det håp for henne og sønnen? I stedet for å ta tak i spørsmål som dette roter filmen det til for seg selv, ved i stedet å fokusere på skjulte slektsforhold mellom Levi og Oskars bestefar. Den kobler også inn drømmeaktige sluttsekvenser som forvirrer mer enn det oppklarer.
Moralsk tvetydighet er bra, men ikke når det skyldes at vanskelige tema får en lettvint behandling. Her burde regissør og manusforfatter Torfinn Iversen ha satt inn alt på å vise hvor han vil med historien.
Virkelig gode barnefilmer har det nettopp med å ta barn på alvor, ved å vise at verden kan være kjip og komplisert, men at det samtidig finnes håp. I «Oskars Amerika» blir det litt for mange moralske uklarheter til at vi skjønner hvem og hva vi skal heie på.