Låtanmeldelse: Astrid Smeplass – «Breathe»

Astrid Smeplass har rundet sitt første år som virkelig popstjerne. Her er første bit for 2017.

20-åringen fremførte den første gang i Kulturkirken Jakob i Oslo under Bylarm. Allerede da fremstod den som noe annerledes.

I den forstand at låten er mer dansbar enn det hun hittil har gitt ut på egenhånd. «Breathe» er ingen voldsom banger, men en seig lurendreier av et mellomspill på dansegulvet.

Ikke like myk som det populære Matoma-samarbeidet «Running Out». Ikke like gråtende som den like populære «Hurts So Good».

I Astrid S' låtunivers ligger «Breathe» et sted mellom «Hyde» og «Jump». Utenfor det kirkelige rommet er den ikke like dyster.

«Breathe» har noe lett og vennlig vandrende over seg. Ikke minst roper låten på remikser som kan vare i timevis og lure seg inn i DJ-sett.

Astrid synger fint på utpust. Teksten har galopperende nødrim som «head/dead», «more/floor/door». Det gjør ingenting. Men selv om refrenget har noe hjerneklebende ved seg: Dette er ikke like overstrømmende som «Hurts So Good».

Derimot kan «Breathe» fint komme til å bli brukt i neste sesong av «Skam». Eller noe enda større.

(anmeldelsen fortsetter under klippet)

Den bør i alle fall plasseres i et eller annet TV-progam (i tillegg til «Skavlan» i kveld). Tross alt handler den om noe så universelt som å miste pusten når noen er i samme rom som en.

Men fullt så sterk effekt har ikke «Breathe» når man er i samme rom som den.