DOKUMENTAR
«Karenina & I»
Norge. Tillatt for alle. Regi: Tommaso Mottola.
Med: Gørild Mauseth, Gørild Mauseth og Gørild Mauseth.
Et av de mest besynderlige forfengelighetsprosjektene i nyere norsk kinohistorie, dette: En film om at Gørild Mauseth blir invitert til Russland for å spille «Anna Karenina» i Leo Tolstojs hjemland. På russisk.
Og, eh, ikke gjør det.
For å forberede seg på utfordringen legger Mauseth ut på en togtur gjennom Russland. Med på reisen: Sønnen Balthazar, og, bak det beundrende kamerat, ektemannen Tommaso Mottola.
(Hun har også med seg en kombinert språklærer- og barnepike som liker å gre skuespillerens hår mens hun øver på rollen. Og de sier det er vanskelig å skaffe god hjelp nå om dagen!).
Les også: Gørild Mauseth kapret Liam Neeson til filmprosjekt
«Karenina & I» – ikke en verdiløs halvannentime, la meg ile til og si det – presenteres som en dokumentar om en «skuespillers skjebne», og er en ufrivillig komisk gavepakke til kynikere som oppfatter teaterfolk som en noe skjør og selvsentrert gjeng; så opptatte av å «gripe livet» at de paradoksalt nok tilsynelatende blir relativt livsfjerne av bestrebelsene.
Gørild Mauseth besøker romanens St. Petersburg og «føler seg så nær Anna!». Gørild Mauseth besøker Tolstojs hus i Moskva. Gørild Mauseth løper rundt på jernbanestasjoner i flotte ballkjoler og ser lidenskapelig ut. Gørild Mauseth besøker et nonnekloster (spør meg ikke om hvorfor). Gørild Mauseth snakker om «strømmene av energier» som skuespillere visstnok går rundt og kjenner på seg imellom (og som av og til ender med både berøring og kyss!).
Gørild Mauseth demonstrerer en ærefrykt for materialet som muligens kan misforstås som «selvutslettende». Men det er den ikke. «Karenina & I» handler til syvende sist mer om «I», altså Gørild Mauseth, enn Karenina.
Les også: Nobelt bryllup for Gørild Mauseth lørdag
Vi lærer ikke mye om Tolstoj. Vi lærer litt om Anna Karenina. Vi lærer en god del om hvor vanskelig det er å lære russisk. Vi lærer svært mye om Gørild Mauseths nåtid, men fint lite om den fortiden hun ofte snakker om som om den var en «nøkkel» til «mysteriet» om hvorfor akkurat hun måtte gestalte karakteren.
Dersom du er, eller drømmer om å bli, skuespiller selv – gå for all del å se denne underlige egotrippen. Filmen er merkelig nok verken aktivt irriterende eller kjedelig.
Dog. Som kjærlighetsbrev flest er «Karenina & I» mest interessant for de to involverte.
MORTEN STÅLE NILSEN