KOMEDIE
«Det norske hus»
Norge. Tillatt for alle Regi: Jan Vardøen
Med: Sharukh Kavousi, Gard B. Eidsvold, Hege Schøyen, Helén Vikstvedt, Egil Hegerberg og Knut Nærum.
Vardøen er en mildt sagt imponerende fyr - forfatter, musiker, sjefsgründer av Grünerløkka, og nå spillefilmregissør for fjerde gang. Hans selvfinansierte «Det norske hus» er en godsinnet, men dessverre ikke helt vellykket, parodi på hvordan vi nordmenn ønsker våre potensielle landsmenn velkommen.
Har du lest: Restaurantkongen vil bli filmkonge
Over grensen til Hedmark kommer Ramin syklende. Målet er Akademiet, et sted der asylsøkere sendes på samlebånd gjennom en rekke prøver for å bestå «norskeksamen». Det er en slags kultur-camp - med fyldig trykk på «camp».
Ingen bryr seg om hvem han er eller hva han kan. Akademiet skal indoktrinere ham til norskhet og gjør det klart at i Norge er man glad i kos - ikke couscous.
HELNORSK: Sharukh Kavousis rollefigur må gjennom store prøvelser for å bli «norsk nok».
Satiren er til tider infantilt overtydelig og uoriginal, som det å bruke «Syvende far i huset» som en analogi på norsk byråkrati, eller når en drag-Siv Jensen tar «Good Journey»-Sandberg bakfra med en gigantisk dildo.
Det er også langt mellom de store latterkulene.
Men på sitt beste klarer Vardøen å ta særnorske fakter og dobbelmoral på kornet. Det ligger også en elegant humorbeherskelse i den dialogløse scenen der Ramins niste-skills blir satt på prøve. Ellers er det underholdende oppturer i både Hege Schøyens timing og Sharukh Kavousis sjarm.
Fikk du med deg: Kjendiskokk har startet flyktningdugnad
Han gjør Ramin sympatisk, men karakteren er dessverre for flat til å gripe helt. Den selvskolerte Vardøen sliter med å menneskeliggjøre ham, som for eksempel Hisham Zaman klarer med sine karakterer i «Brev til Kongen» (2014) og «Vinterland» (2007).
Så da sitter man igjen med et hus som er en overtydelig metafor på norsk asylpolitikk - noe som er en bedre idé til en sketsj enn en hel spillefilm.