BARNE- OG UNGDOMSFILM
«TRIO – Jakten på Olavsskrinet»
Norge. 9 år. Regi: Eva Dahr
Med: Naomi Lien Hasselberg, Bjørnar Lysfoss Hagesveen, Henrik Hines Grape, Franziska Tørnquist, Reidar Sørensen
Når bestefaren plutselig blir oppsøkt av en gammel kjenning, med et rop om hjelp og en mystisk gjenstand, blir Nora (Hasselberg) nysgjerrig. Hvorfor oppfører han seg så rart? Her er det åpenbart noe muffens. Det legger til rette for en spennende og dramatisk jakt for TRIO-gjengen, som allerede er kjent for å løse store og små krimgåter etter tre sesonger på NRK Super.
Har du lest: Marcus & Martinus bryter med manageren - pappa tar over
Sammen med vennene Simen (Grape) og Lars (Hagesveen), legger Nora ut på leting etter det mytiske Olavsskrinet som sies å inneholde en skatt med helbredende kraft. Det er de imidlertid ikke alene om, noe som resulterer i et begivenhetsrikt kappløp mellom trioen og skurker som er villige til å gå over lik for å få tak i skatten. Et kappløp som spenner fra hjembygda Skjåk til Trondheim og Lofoten, og en aldri så liten tur nedover på kontinentet; Hamburg i Tyskland.
Problemet med denne typen eventyrlige barne- og ungdomsfilmer er at de ofte blir for åpenbare og skuespillet for overtydelig. Det styrer «TRIO – Jakten på Olavsskrinet» heldigvis unna. Greit nok, filmen inneholder ikke de store overraskelsene, men den makter å opprettholde spenningsnivået fra start til slutt. I tillegg spes det på med personlige dramaer og intriger oppi det hele, noe som gir historien en ekstra dimensjon annet enn bare å holde publikum spent.
Noen ganger kan det virke som dialogen viker litt for vakre passasjer av nydelig norsk natur, og de personlige dypdykkene blir ikke like inderlige som de kunne vært.
Fikk du med deg: Det blir en fjerde sesong av «Skam»
Nå er jo også karakterene henholdsvis godt etablerte etter flere år på TV-skjermen. Naomi Lien Hasselberg imponerer stort i rollen som tilsynelatende beintøffe Nora. Det samme gjør Bjørnar Lysfoss Hagesveen som det skarpe datageniet Lars. Henrik Hines Grape spiller også godt, men hans karakter, Simen, havner litt i skyggen av de to andre og det er vanskelig å få tak på hvem han er.
Å gå fra TV-serieformatet, hvor hver episode varer i 25 minutter, til en spillefilm på halvannen time har ikke gått på bekostning av hverken innhold eller kvalitet. Det er fortsatt medrivende, mystisk og spennende, og det er utvilsomt mer å hente fra TRIO-gjengen.