Eldar Vågan har snublet og rotet en del inne på låven. Ikke minst når han skal være vittig blir det ofte for mye store bokstaver og klovnerier. Her tar klovnen av masken og gjendikter denne balladen til totning (nok en gang). De indre fornektelsene i teksten kommer tydeligere fram i Vågans schizofrene mørkemann. Den sure, litt virrete måten han synger «je føler ingenting» har så mye nerve og humor at det nesten blir for mye med klumpen av en tykk l som «føler» får. Stemmen formelig gråter. En god, skakk og trist gjendiktning.