«Senere med Tørnquist»
Norsk TV-serie i 10 episoder
TV2 fredager kl. 23.20
Med: Einar Tørnquist og Gunhild Dahlberg med gjester.
Einar «’n Einar» Tørnquist går tilbake til «røttene».
«Senere med Tørnquist» er, etter intermessoet med det mer «Mandagsklubben»- og «Nytt på nytt»-aktige «Tørnquistklubben» (2015), et tilbake til start:
I praksis det samme snakkeshowet han i sin tid hadde på VGTV, «Tørnquist Show» (2012-2013). Med den samme makkeren, Gunhild Dahlberg, den samme Fretex-scenografien og den samme følelsen av rør, rot og tilsynelatende uforberedt programledelse.
Les også: Einar Tørnquist skal bli far
Fungerer det like bra på «ordentlig» TV – som enn så lenge føles hakket mer forpliktende, selv klokka halv tolv på tacokvelden – som det gjorde på nett? Denne seer er tilbøyelig til å mene nei. I hvert fall ikke ennå.
Styrken er og forblir Tørnquist og Dahlberg selv. To mennesker med stor jovial sjarm og språklig overskudd. Den første episoden introduserer en «sidekick» nummer to, Nils Brenna, hvis funksjon forblir et uutgrunnelig mysterium. Han kommer inn i studio, forteller hvem han er og gjør deretter så godt som ingenting av seg (han rekker å forvirre, hvilket muligens er poenget). Dahlberg har også for lite å gjøre.
Første gjest er Bård Ylvisåker (godt spørsmål: «Liker du best å bli kalt Bård eller Vegard?»). Han er aktuell med presis ingenting. En av fordelene med å drive lavskulder-talkshow er at man ikke trenger å binde seg til kjendiser som har noe de på død og liv vil selge oss. Man kan invitere hvem som helst når som helst.
BRODER BÅRD: Bård Ylviskåker (til venstre) er gjest i første episode. FOTO: TOMMY GULLIKSEN / TV2.
Men i «Tørnquist»s tilfelle skal de i tillegg helst være litt kule. En utfordring for de som booker gjester, vil jeg tro, all den tid tilfanget av nordmenn- og kvinner som både er kjendis og har «kred» må sies å være mikroskopisk. Man kan ikke ha Thomas Seltzer som gjest hver eneste uke heller.
Programmet bærer preg av å være Grünerløkka-sentrisk. Såpass, faktisk, at Ylvisåker er nødt til å bruke tid på å forsvare det faktum at han bor på hovedstadens ikke-fullt-så-hippe vestkant. Dette er før han blir brakt ansikt til ansikt med folk han har jobbet med i årevis, men ikke husker hvem er. Småartig og «ærlig», men litt ubehagelig også. Det samme gjelder innslaget med nylig avdøde Arnie «Skiffle Joe» Norse.
Morten Ramms videoinnslag er et velkomment temperaturskifte. For det slår ikke gnister av samtalen med Ylvisåker, ei heller da broren Vegard trer støttende til.
Gjest neste fredag er Jarl Goli. Det kan fort bli mer – for å bruke et Tørnquist-ord – «ellevilt».
Ja, det bør nok det.
MORTEN STÅLE NILSEN
Anmeldelsen er basert på den første av 10 epsioder