ACTION
«xXx: Return of Xander Cage»
USA. 12 år. Regi: D.J. Caruso
Med: Vin Diesel, Deepika Padukone, Donnie Yen, Toni Collete, Ruby Rose, Nina Dobrev, Samuel L. Jackson, Ice Cube og Tony Jaa
Takket være de seneste innslagene av «Fast & Furious»-serien, og en prisverdig innsats i «Guardians of the Galaxy», er det ikke lenger lett å avskrive Vin Diesel som en tett bunt av testo. Den kalde leveransen av «onelinere», de absurde actionsekvensene og nivået av harryhet i filmene hans er sjelden uten en god dose av selvironi.
Det er altså lite selvhøytidelighet å spore i «xXx: Return of Xander Cage».
Den åpner med agentpappa Gibbons (Samuel L. Jackson) som prøver å rekruttere Neymar (ja, fotballspilleren) til det superhemmelige xXx-programmet med en kløktig monolog om skateboard-pionerene fra Dogtown. Monologen avbrytes av bråkete tittelskjermer - og en satellitteksplosjon som dreper dem begge.
Det får tribaltatovert superagent Xander Cage (Diesel) til å vende tilbake, etter 15 år i «Lonely Planet»-eksil. Oppdraget er angivelig å redde menneskeheten fra enda mer satellittregn, så først må han på pelskåpejakt og delta i en liten orgie i London. Etter litt jungelslalom og en haug banale vitser man kan stille klokken etter, har man etablert det plottfattige, men tidvis ekstremt underholdende universet.
Xander er riktignok for gammel til å bære ansvaret alene, så han har med seg et rugbylag av drapsmaskiner - og en helsikes irriterende DJ. Her blir det like mange alliansebytter og elegante tatoveringer som i en god sesong av «Paradise Hotel».
Tro til tiden, frir filmen til det asiatiske publikummet. blant annet ved hjelp fra Bollywood-stjernen Deepika Padukone, med en helt uironisk aksent, samt østens raskeste hender, Donnie Yen.
Det er derfor synd at actionregien heller belager seg på tegneserieeffekter enn hardtslående knyttnever, for ferdighetene til Yen, MMA-figheteren Michael Bisping og spesielt thailenderen Tony Jaa, mest kjent fra en den gang banebrytende kampsportfilm, «Ong Bak» (2003), ignoreres helt.
Men likevel, så tåpelig den enn er, står «xXx 3» som en film man humrer med og gapskratter av.