Kleveland trenger ikke endre mye på den lekende leppestiftgøyale Motownbeaten i originalen. Ja, den som også har strålende miksinnklipp som «ka du trudde eg sa?» og klisjetungt frankofilt putesnakk. Både Klevelands dansing og engelskaksent er tilbakelent, kledelig underdrevet - som det lille klappet på siden etter «I’m gonna give you lot’s of...» Veldig gøyalt blir det aldri. Selv om tøysingen med tempoet, og ikke minst strekket over i seig kabarrettakt på slutten er festlig og morsomt. Morsomst og mest begeistrende av alt er gledesdansen til Ida Maria ved enden av bordet.