Borg gjør ingenting direkte feil i sin åpenbare Elvis Presley og Johnny Cash-tilnæmring til Ida Marias utvilsomt beste låt. «Put a price, put a price on my soul» får preg av å være trukket ut rett fra Cash sine karriereavsluttende coveralbum, og blir mørkere og skumlere. Og, som sagt, veldig åpenbar. Tolkningen er som en klassiker gjort på ny og skikkelig. Utfordringen er at originalens dynamikk mellom vers og refreng fullstendig forvitrer i arrrangementet. Med unntak av bruddet mot slutten blir det én eneste ide dradd og repetert utover. Morsomt én gang. I lengden mer anvendelig som lydspor til en småalternativ reklamefilm for billig mobiltelefoni for eldre.