DRAMA
«Live By Night»
USA. 15 år. Regi: Ben Affleck.
Med: Ben Affleck, Zoe Saldana, Elle Fanning.
Joe Couglin (Affleck) er en banditt i forbudstidens Boston, men han vil ikke ha det på seg at han er en gangster. Han er sønn av en irskkatolsk politimann, og så nok blod i Første verdenskrig.
Han er ung og dum, dog, og har et forhold til den irske gangstersjefen Albert Whites elskerinne (Sienna Miller med en i overkant frisk irsk aksent). Det skal komme til å koste ham.
Han blir en kasteball mellom White og den italienske gudfaren Maso Pescatore, og blir av sistnevnte sendt til Tampa, Florida for å ødelegge Whites forretninger og styrke Pescatores egne, blant annet med å innføre salg av narkotika (i tillegg til den ulovlige spriten, som flyter).
Hvordan skal den ærgjerrige og hevnlystne, men dypest sett skikkelige Couglin klare det?
Les også: Sienna Miller og Ben Affleck: Ni timers filmsex endte i tårer
Ved å gå til krig med Klu Klux Klan, unngå å begynne å selge dop og ikke bygge et kasino som følge av press fra kristenfolket, synes Ben Afflecks livsfjernt «idealistiske» film å hevde. Regissøren vil at sin egen hovedrolle skal fremstå som raff og romantisk, slik folk som lever utenfor loven gjerne gjør (i hvert fall på film) – og som et menneske av ypperste etiske kvalitet.
Men det er vrient å få i både pose og sekk, og i stedet er Couglin blitt en tørrpinn av dimensjoner. Et genuint kjedelig menneske hvis ambisjoner føles grunne og banale uansett hvilken side av loven de utspiller seg på.
MANGE HATTER: Vi gjentar – klærne er det beste med «Live By Night». FOTO: SF NORGE.
Affleck er sedvanlig selvforelsket smilende, men stiv og tung som Couglin, tilsynelatende svømmende rundt i de litt for store dressene i 1920-tallsnitt. Filmen blir som sin regissør og hovedrolleinnehaver: Dorsk.
Les også: Ben Affleck ville skjule at slektning var slaveeier
«Live By Night» er lang, over to timer, og virker feildisponert og ufokusert. I løpet av de siste 40 minuttene pøses det på med tiltagende utroverdige manuskonstruksjoner. Det er meningen at vi skal bli tatt med på en «episk» reise. Problemet er bare at denne reisen ikke på noe tidspunt føles meningsfull.
Den nydelige scenografien og flotte fotograferingen til tross: Idet Affleck kliner til med de fire-fem siste både forutsigbare og usannsynlige «overraskelsene» har vi sluttet å bry oss for lengst.
MORTEN STÅLE NILSEN