Og nå: Eldar Vågan på riksmål. I alle fall på refrenget. Og «kainn» er vel fremdeles ikke en sideform som er godkjent av Riksmålsforbundet? Verset er uansett god totensk snakke-Vågan i predikantmodus (tenk «Smørja ski«). Her er det ikke trekkspillet som er det rareste hiphop-instrumentet, det kommer sannelig inn både banjo og seigt orgel også. Alt forsterker originalens håpefulle halleluja-stemning. Et fint grep at Alis får gjøre den mest personlige delen av låten. Taket løfter seg nok mer i låven enn gjennom skjermen - Vågan innleder med å klirre, som han sier, i de små glassene. Og det gjør egentlig denne versjonen også.