Denne nye låten i klovnenes diskografi er overøsende av hverdagslige kjærlighetserklæringer, og utilslørt glede (dette er en positiv kjærlighetssang, som Jokke en gang sang). La oss kalle det voksent. Derfor er det finurlig at eldstemann, norsksvenske Borg gjør denne for dansknorsken Selvig. (Sett inn valgfri dansken, svensken og nordmannen-vits her).
Borg løfter bokstavlig talt dette slik at både tekst og presentasjon har samme patosnivå. En folketaler og beveger, betraktelig nærmere Odd Børretzen enn Bjølsen Hospital. Sakralt, hjertepumpende - slik at man kjenner at det stiger fram. Noen ganger er slikt virkelig mer enn helt ålreit.