Det måtte jo komme; en Springsteen-låt fra en Springsteen-fan utover det vanlige. Eller – Edwin Starr hadde den første hit’en med denne Whitfield/Strong-komposisjonen, men fikk knappere suksess enn det Bruce Springsteen skapte med sin versjon. Og det må sies; Håvard beholder sitt idols krav om ekthet og leverer en energisk versjon som heldigvis er strippet for all ekstravagansa. Og stemmen – som det jo handler om her – er kraftig, ektefølt og pågående. Mer enn godkjent.