BARNEFILM
«GRÅTASS GIR GASS»
Norge. Regi: Peder Næss. Tillatt for alle. Med: Elias Søvold-Simonsen, Dagny Backer Johnsen, Jeppe Beck Laursen, Stein Winge, Kyrre Hellum.
Saken er nemlig den, at selveste traktoren Gråtass er blitt et sørgelig vrak. Og hans «sjel» (en tennplugg!) kan i grunnen bare bevares dersom den får en ny motor og brumme i. Valget faller på en rusten gammel sportsbil som ikke helt tilfeldigvis befinner seg på gården.
Gråtass som bil, altså. En god idé?
ÅPENBART: Original-Gråtass her sykepermisjon denne gangen...
Jeg er i alvorlig tvil. På den måten mister man den viktigste markøren i en allerede innarbeidet filmserie for de aller minste. For filmen er det faktisk verre at handlingen mister retning: En traktor som besmitter to lykte-øyne og et horn til å uttrykke følelser, lar seg ikke så lett overføre til en nylakkert sportsbil. Gråtass har sine personlighetstrekk – det vet vi fra tidligere filmer. Overført til en bil, blir det annerledes.
Enhver film – også en barnefilm – befinner seg på en eller annen måte i et fortellende univers med sine egne moralsk og følelsesmessige normer og forutsetninger. I denne filmen griper jeg meg stadig i å forsøke å finne ut når man skal være trist, når man skal være glad, når man skal bli overrasket. Av og til: Forgjeves.
Så ikke bare styringen, men også stemnings-girskiftene skurrer både her og der.
På den andre siden er det en høyst åpen og billedglad film med en del lettfattelig humor og godmodig gjennomgangstone for de aller minste.
Filmen er for øvrig, av nå både idiotiske og meget irriterende grunner (les: mangel på incentivordning for film i Norge) er spilt inn i Irland og ikke hos oss. Det er bare dumt!
JON SELÅS
«Gråtass gir gass» har kinopremiere fredag 9. september.