Tomine balanserer det iskalde i teksten (I shot a man in Reno just to watch him die …) med motsatsen; en lys, sensuell åpning og nesten lystig touch i arrangementet som er både overrumplende og fengslende (!). Og det funker finfint når hun samtidig leker med togrytmene som var varemerket til Johnny Cash. En modig versjon som fortjener all honnør. Og nevnte jeg at Tomine har en herlig blå og sårbar tone i stemmen?