Pluss til Jonas for å bruke Stein Ove Bergs fine norske versjon. Da kommer teksten mye nærmere, og Lowell Georges melodi er jo i utgangspunktet en perle. Kan det gå galt da? Overhodet ikke. Jonas er hittil den som aller best går inn i teksten og formidler ordenes følelse og bilder på den mest korrekte måten. Her er det lengsel, sårhet og fortvilelse i skjønn forening – her føler vi virkelig med tekstens protagonist.