Låten som smelte den siste spikeren i den kommersielle kista til Dixie Chicks, nemlig der hvor trioen nektet å si unnskyldning for sin kritikk mot president Bush og følgelig ble bannlyst på country-radiostasjoner. Nicoline har en stemme som på det beste kan ta pusten fra deg, men har fremdeles en del å hente på fremføringen. I dette tilfellet et steinansikt på gråten istedenfor et hardere, ikke-angrende og nærmest sinna ansiktsuttrykk – ansiktet er liksom ikke helt med faktene til hendene hennes. Country-knekken forsvant litt også. Men Nicoline kommer til å treffe innertieren på et tidspunkt – merk mine ord.