Wig Wams østfoldsglam og elleve år gamle MGP-hit er utrolig lett å huske, glemme og helst ikke tenke særlig mye over. Aas Hansen synger den slik man synger rock på musikaler, og det skulle vel egentlig ikke være feil i glamsjangeren. Her blir det litt for patos. Stemmen er svær, kontrollen er ok. Og det er veldig trivelig. Men er’e rock?