TV-PREMIERE
«Det store spranget»
Norsk realitykonkurranse i ti deler
NRK1 fredager kl. 19.55
Programleder: Marco Elsafadi
Alle som noensinne har vært eller er medlem av heste-bokklubben Pennyklubben, kan glede seg til fredagskveldene på NRK fremover. Faktisk kan flere enn dem trygt slå på skjermen.
«Det store spranget» er en konkurranse der seks hestegale jenter skal lære fedrene sine å ri. Ingen av fedrene kan ri fra før av. Det er altså om å gjøre å kommunisere bra nok til at fedrene kan lære nok til å klare seg gjennom ulike konkurranser på hesteryggen.
Har du lest: Slik blir seriehøsten.
Innspillingen er lagt til hestelegenden Don Alfonsos gård i Andalucia, blant annet kjent gjennom Magnus Rønningens Instagram-feed. Rønningen er også involvert i prosjektet: sammen med Vibeke Sørlie og Hans-Olav Forsang står han bak idé og (co)produksjon.
Serien sitter ikke umiddelbart. Den starter med lange snakkesekvenser der far og datter forteller om følelsen av å ri og hvorfor de er med på serien – selvsagt til bilder av hester i sakte film.
RYTTER MED STIL: Don Alfonso Lopez de Carrizosa er femtegenerasjons vaquero og driver ridestall i Andalucia sør i Spania. Han er både dommer og tidvis mentor i serien.
Og det får du mye av i «Det store spranget»: Deltakerne rir på strender, sletter og over jorder i sakte film i sveipende dronescener. Selveste Don Alfonso er en studie i sakte film hver gang han er på hesteryggen. Det er så mye flagrende man, prustende muler og hamrende hover til cowboy-klimpring at serien nesten bikker over i porno for ponny-elskere (i hvert fall for Penny-medlemmer, som selvsagt vet forskjellen på hest og ponny).
Men mellom disse stilstudiene i hest, får vi møter med far og datter-lagene som er både underholdende og tidvis rørende. Som man kan forvente er det gode doser kløning, kjefting og klemming om hverandre.
Mer fra NRK: Hennie og hester i NRK-høsten.
Selv om det er døtrene som står for opplæringen, har de støtte i hesteekspert og dressurrytter Camilla Kalseth, som også kommenterer konkurransene. Don Alfonso bidrar i tillegg til sakte film-sekvensene også som mentor og dommer.
Episodene varer i én time, og kunne med fordel vært klippet tettere til. Selve konkurransene fungerer som spenningselementer – men det tar lang tid før de åpenbarer seg.
Selvsagt tar det tid å etablere 12 menneskelige deltakere, seks firbente samt premissene for konkurransen, men det har vært løst smidigere i andre realitykonkurranser.
Programleder Marco Elsafadi er mer bekvem når han snakker til deltakerne enn når han snakker til kamera. Heldigvis gjør han nesten utelukkende det første, og får i hvert fall i glimt fram noen far-datter-bånd under utbygging.
Det er opplagt at «Det store spranget» passer hesteinteresserte seere, men grunnen til at den også treffer bredere er nettopp det realitykonkurranser egentlig handler om:
Deltakerne lærer noe om seg selv og andre, og gråter litt på kamera.
Og da blir vi rørt, da vet du.