KONSERT: Sondre Justad
STED: Øyafestivalen, Oslo
PUBLIKUM: ca. 6000
AKTUELT ALBUM: «Riv i hjertet»
Muligens er dette den optimale Øya-artisten.
Sondre Justad ble forelsket for første gang i Tøyenparken (forteller han i løpet av konserten). Han skal flytte til Tøyen i neste uke (mulig stalkeralarm.) Dessuten er han nesten like sprell entusiastisk levende live som Hellström (artisten, ikke kokken).
Les også: Derfor er politiet bevæpnet på Øya
Ikke minst trekker han unge folk. En mye omtalt manglende ingrediens i publikumsgryta på Tøyen.
Med den nye hårlengden ser 25-åringen ut som Jan Bøhlers ukjente sønn. Heldigvis skriver han betraktelig bedre og mer lettlikte låter enn Groruddal-entusiasten.
Noen av dem er altfor lette, og noen er i alle fall altfor like.
Det er nå så.
Om ikke annet er han en sterk formidler av sanne og ekte følelser i norsk populærmusikk. Som et slags uintendert speil av «Skam»; man tror på følelsene han synger om.
Utfordringen er at disse følelsene spredd utover har sine begrensninger.
Det er hopevis av «dæ», «mæ» «vi» i tekster og låttitler. I lengden krever slikt en form for inderlighet man må dykke dypt ned i sin indre forelskede ungdom for å la seg varig begeistre over.
For selv med puls-lave saker som «Et sted» og «Tett inntil mæ» er det noe manisk og repetativt ved settet. Noe som hele tiden holder på å flomme over.
Selv jobber han og løper og smiler og er imponerende andpusten mellom låtene. Allerede 20 minutter uti står han nede på publikumssperringene. Senere hopper han himmelhøyt både vokalt og fysisk på monsterhiten «Riv i hjertet».
De Pokémon Go-spillende barna blant publikum prøvde flere ganger å fange den artige figuren på scenen. Ikke så rart.
Jeg vet ikke hva Justad-pokemonen utvikler seg til. Men det skal bli interessant å følge med på.
TOR MARTIN BØE