KONSERT: New Order
STED: Øyafestivalen, Oslo
PUBLIKUM: ca. 5000
AKTUELT ALBUM: «Music Complete»
De burde vært like utdaterte som innerøyking, tekst-TV og Massive Attack. Så hvorfor føles New Order 2016 så uforskammet friske?
Det er i alle fall ikke bandets alder. Eldstemann Bernard Sumner rundet 60 i januar. Han ligner mer og mer på David Gilmour, med hvithåret manke og kontorskjorte.
Selv om han spiller gitar som om han er stram predikant på vekkelsesmøte. Unggutten og tidligere Gilbert-reserve Phil Cunningham (41) kunne vært sønnen hans.
Sumner har aldri vært all verdens til vokalist. Her starter han ujevnt i skjæringspunktet til surt. Og lyden er grumsete, spesielt tydelig på pianosoloen i andrelåten «Crystal» som forsvinner fullstendig i miksen.
Men været var riktig og Manchester-grått. Og skurret viste seg å være startvansker. For fra og med tredjelåten «Tutti Frutti», fra «Music Complete» – det ekstremt sterke albumet deres av fjoråret – er dette mer enn bare en gjeng gamlinger på diskotek.
Den dras ut og forstørres til en tolvtommeraktig remiks som gjør både den og de andre nye låtene til enda mer åpenbare New Order-klassikere.
Vi snakker tross alt om bandet som fylte sitt første samlealbum med nettopp tolvtommerversjoner.
Sumner synger helt elendig på «Bizarre Love Triangle» (som forkortet blir en sandwich). Det gjør ingenting når den nye liveversjonen har kurrende synther som klinger så høystemt at ikke en gang Saint Etienne gjør dem det etter.
Slik fortsetter de å strekke og tøye låtene. Både de gode nye og de fantastiske gamle – helt til den åpenbare avslutteren «Love Will Tear Us Apart». Den virker ektefølt, om enn noe tvunget.
Men med tanke på at dette er bandet som angivelig begynte å dra ut sangene for å slippe å jobbe så mye, må man kalle dette en bra dag på jobben.
TOR MARTIN BØE