KONSERT: Band Of Gold
STED: Øyafestivalen, Oslo
PUBLIKUM: ca. 3000
AKTUELT ALBUM: «Band Of Gold»
«I worship the rain, I worship the chain I’m in, I worship the pain I’m in», synger denne Nordic Music Prize-vinnende duoen i «But In The Movie, Baby».
Sjelden har vel en låt vært nærmere en reell klage til de som styrer med været i dette landet.
På plate er de silkemyke, snirkelfunkete og lydens svar på sjeselong. Vestkystpop av klasse, selv om ingen i bandet en gang har noe med det norske vestlandet å gjøre.
Nina Elisabeth Mortvedt og Nikolai Hængsle Eilertsen (sistnevnte fra blant annet BigBang) er noe helt for seg selv likevel. Låtene deres er like solhungrige som appelsintrær, cabrioleter og drinkparaplyer.
Da hjelper det ikke akkurat på at et lenge varslet lavtrykk faktisk viser seg å øse over Tøyenparken denne fredags ettermiddagen.
«Dere er de kuleste i Oslo akkurat nå, som står her i regnet» smiler Mortvedt, før bandet åpner med den plutselige aproposlåten «No Way Around».
«Drit i regnet», sier hun senere. «Dere ser fantastisk fargerike ut. Jeg skulle gjerne tatt en selfie, men jeg driver ikke med sånt».
Selvsagt gjør hun ikke det. De ser ut som om de er gjenglemt fra syttitallet.
Eilertsen har tidsriktig trailerbart. Hun har dress med bladformer i svart og gull. Og innleid trommis Olaf Olsen (også blant annet BigBang) spiller med mageveske.
Resten av hjelperne – de nærmer seg ti stykker på scenen på det meste – er en stødig jazzistgjeng på diverse blåsere av tre og metall, selvsagt ledet av Lars Horntvedt.
Og en underlig lavmælt Snah (for det meste fra Motorpsycho) som entrer scenen under «I Picture Movies». Først på avsluttende «Ready» slår han seg virkelig løs og vrir, eh, Snah-saker ut av den gule (nei, ikke forgyllede) gitaren.
Mortvedt gjør en strålende jobb for å få et over gjennomsnittlig impregnert publikum til å kaste ponchoer og hetter, men hun når ikke helt gjennom.
Ikke før på popglansbildet «The Parade» ser det ut som gleden på scenen og i gjørmen er på samme skala.
I en stadig traurigere diskusjon om hvorvidt Øya-bookingen er på vei nedover en retrosti de ikke helt aner konsekvensene av: Dette var på alle måter det nærmeste man kom ABBA og Fleetwood Mac på Tøyen i 2016.
TOR MARTIN BØE