KONSERT: Jamie xx
STED: Øyafestivalen, Oslo
PUBLIKUM: ca. 3000
AKTUELT ALBUM: «In Colours»
Den tekniske hjernen i The xx, Jamie Smith, har satt indiebandet i den samme skyggen han selv stod i, ved hjelp av sine sideprosjekter.
I fjor slapp han den sjangerhoppende og kritikerroste «In Colours», bredt regnet som en av 2015s beste utgivelser.
Selv synes jeg impulsene hans var mer spennende enn selve resultatet – og derfor lover det godt at det er et DJ-sett han bringer med seg til Øyas best kontrollerte omgivelser, nemlig Sirkusteltet.
Han åpner med de optimistiske tonene fra breakbeatlåten «Gosh», men tar en usving ett minutt inn og glir fra rusten downtempo over til hard og kantete techno. En overraskende brutal åpning fra en så teksturopphengt fyr. Det føles som et slag i trynet, og absolutt på den gode måten.
Han trekker det ned til calypso og steeldrum med litt Steel An' Skin som glir sømløst over til en trapversjon av sommerhiten «I Know There's Gonna Be».
Etter «NY Is Killing Me» er virkelighetsflukten fra det brutale et faktum: Idris Muhammads souljazzklassiker «Could Heaven Ever Be Like This» til offbeat kutting av italodisco signert K.I.D. («Hupendi Muziki Wangu»).
Lyden er simpelten euforisk. Og settet så variert at man står på tærne i vente på hva som følger.
Fyren veksler sømløst mellom idyllisk disco, retrohouse, afrobeat og den grumsete, men likevel optmistiske raven som er hans varemerke.
Sjangerhoppingen kunne blitt et helvetes rot i andres fingre, men i Sirkusteltet låter det helt naturlig. Dessuten vekker den dype varianten av «I’ll Take Care Of U», samt The xx-coveren av Candi Statons «You Got The Love» dionysiske tilstander.
Visuelt sett er det ikke mye å melde hjem om, spesielt i lys av de psykedeliske effektene Flying Lotus viste var mulig å fremkalle på samme scene i fjor.
Men tittelen «In Colours» siktet mer til lyd enn lys i Smiths tilfelle. Og for både kropp og ører grenset dette til himmelsk.
SANDEEP SINGH