ACTION. USA. 15 år. Regi: Paul Greengrass. Med: Matt Damon, Alicia Vikander, Tommy Lee Jones, Julia Stiles.
14 år er gått siden Jason Bourne raste inn og viste hvor actionthriller-skapet skal stå, med frenetisk klipping, nevekamper så realistiske at det blåser rundt ørene på en, og forfølgelsesscener å få noia av. 14 år senere er tempoet på ingen måte skrudd ned, og selv om vi har løpt i hælene på Matt Damon på lignende vis før føles serien fremdeles potent.
Det kompromissløse gravalvoret er sjelden noe jeg higer etter på film, men det kler denne serien. Det blir forresten sterkt ivaretatt og videreført av svenske Alicia Vikander, som ikke engang smiler falsk til hotellresepsjonisten! Introduksjonen av henne kan dessuten vise seg å ta serien i nye interessante retninger i de neste filmene. Matt Damon er tilbake etter hvileskjæret The BourneLegacy, og Jason Bourne lider ikke lenger av totalt hukommelsestap.
Han har mer eller mindre puslet sammen hvem han egentlig er også, men han har ikke har fått svarene han ønsker fra CIA. De styres av den gamle hauken Robert Dewey, en fryktinngytende svinaktig Tommy Lee Jones, en slags overlevning fra Bush-epoken fra de første filmene. Ellers forstår man tydelig at man er i 2016 (Vi hører om Snowden) uten at det virker som om noen forsøker å være krampaktig dagsaktuelle. Når referansene kommer er det på tilforlatelige måter og slike tidsmarkører flettes naturlig inn.
Ordet intens holder liksom ikke for å beskrive filmens første time, og man får ikke mange sjanser til å få igjen pusten etter det heller. Utrolig nok føles det aldri masete. Jo da, det ser unektelig litt teit ut etter hvert med alvorlige mennesker foran storskjermer i CIA-hovedkvarteret som sier «copy that» og har total oversikt over absolutt alle gateløp og smug i Athen. Men det er noe med arbeidet man har lagt i å få det realistisk på bakkeplan som imponerer i «Jason Bourne»: Ikke et eneste knyttneveslag eller rifleskudd føles overflødig. Det virker som man kritisk og grundig har gått gjennom hver eneste actionscene.
Det er kun i det siste kvarteret det glipper litt: Man føler behov for å smadre 40 biler på rad og dra ut en slossescene minst fem minutter mer enn nødvendig. Til da har man hengt neglebitende med i nesten to timer med en gjenopplivet Bourne i knallform. Jeg merker jeg allerede er klar for mer Damon og Vikander.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN