DRAMA/ROMANTIKK
«ET HELT HALVT ÅR»
USA. Regi: Thea Sharrock. Tillatt for alle. Med: Emilia Clarke, Sam Claflin, Vanessa Kirby, Charles Dance, Brendan Coyle.
Joda, vi snakker filmatisering av Jojo Moyes ufattelig bestselgende roman. Vi snakker «chick-lit» i utallig potens. Vi snakker romantikk og til dels sentimentalitet i nokså ubegrensede mengder.
Med andre ord: Hele konseptet er utpreget elsk det / hat det. Jeg sier, uten å skjemmes: Dette er til å elske; varmt og inderlig!
Men forfatteren savner viktig scene i filmen: Voldtektsscenen ble kuttet
Ettersom omtrent halve landet har lest romanen, er faren for å spoile liten; menigheten vet nøyaktig hva den får. Men altså:
I en liten engelsk landby lever 26 år gamle Louisa «Lou» Clark. Søt og nydelig og på sett og vis forlovet. Men arbeidsløs. Derfor svarer hun på en annonse om å bli en slags selskapsdame for en ung mann, tidligere forretningshai, nå lam fra brystet og ned. Denne unge mannen, Will Traynor, er seriøst og uopprettelig på nedtur, både fysisk og psykisk.
Slik nyter hun suksessen: - Livet er lettere å leve nå
Selvfølgelig vet vi hvordan det går. Og en spesiell og temmelig kontroversiell slutt kommer også uavvendelig.
Spørsmålet blir altså ikke om hva som skjer. Men hvordan.
Og det er her «Et helt halvt år» etter hvert fjerner enhver ergrelse og tanke på om hvor forutsigelig og for så vidt formalisert filmen og historien egentlig er:
Emilia Clarke («Daenerys Targaryen», hun med drakene i «Game of Thrones», ja) og Sam Claflin (sist sett i «The Hunger Games» og «The Huntsman») lager en festforestilling ut av filmen, med perfekt personkjemi og en timing i samspillet som rett og slett er en fryd. Særlig Clarke er ufattelig bedårende, men også smart og sensuell og original og full av appellerende liv.
Rundt de to er en vakkert plukket bukett av meget godt utfyllende biroller, som aldri tar fokus og hele tiden leverer presist. Så vi får en historie som også har små sideblikk på det det britiske klassesamfunnet, arbeidsløshet, finansverdenens aktører, drømmer som kanskje skal – kanskje skal ikke – oppfylles. Alt dette er krydder i en film, som viser en imponerende bredde også i sin belysing av ansvar, sorg, kjærlighet og samhold.
Blir det for mye av det gode? Tja – nei. Av og til må det være lov til virkelig å gi etter for også de store opplevelsen. Og jeg vil tro at «Et helt halvt år» vil kunne bli for en ny generasjon, hva klassiske «Love Story» ble for oss gamliser helt tilbake i 1970: Skjellsettende romantikk!
Jojo Moyes roman har solgt noe slikt som ufattelige 600 000 eksemplarer her til lands. Storparten av disse vil og kan og bør nå gå på kino. Regner vi med ektemenn, forloveder, kjærester og andre som vil bli forlangt som medgående papirlommetørklebærere, kommer dette til å bli årets mest sette film i Norge.
Garantert!
JON SELÅS
«Et helt halvt år» har kinopremiere fredag 3. juni.