ALBUM: POP
Ariana Grande
«Dangerous Woman»
(Republic/Universal)
«Farlig kvinne», skryter Ariana Grande, og åpner så albumet sitt med en tekkelig femtitallsklingende slager, «Moonlight», som kunne vært overskuddsmateriale fra musikalen «Grease», eller den siste til Meghan Trainor.
«Dangerous Woman» er, som forgjengeren «My Everything» (2014), en slik popplate man lager i en tid da albumformatet er antatt mindre viktig enn noen gang, annet enn som markedsføringsverktøy.
Tix-anmeldelse: – Ubehagelig drøy
Men noen ønsker likevel å gjøre noe fornuftig med det store innspillingsbudsjettet og artistens ubestridelige vokale evner.
Man tager litt av nesten alt som er ansett som gangbart. Lett house, lett reggae, litt nittitalls-R&B, litt livstrett The Weeknd-R&B og et par soul/gospel-oppvisninger der hun får brifet med stemmen sin.
Samt altså en dæsj «Grease» (det gjelder «Leave Me Lonely» og «I Don’t Care» også).
Grande, som har gjort det skarpt som imitator av andre popstjerner på amerikanske senkveld-talkshow, glir uten anstrengelse inn i enhver rolle.
Det eneste problemet – og det er ikke nødvendigvis et problem i det hele tatt, i hvert fall ikke ennå – er at hun nok en gang mislykkes i å stable en egen identitet på beina.
Det nærmeste vår tid kommer en «sure thing», Max Martin, tar hånd om rundt halvparten av materialet. Hatter vil bli spist dersom den idiotisk fengende singelen «Into You» ikke blir en stor hit.
Ja, såpass selvsikre er Grande og Martin, at den naturlige oppfølgeren dens, «Touch It», er plassert blant de tre ellers eminent forglemmelige bonuskuttene på deluxeutgaven.
Grande spiller stort sett den dydige, streite piken som av og til lar seg lokke når en «bad boy» kysser henne i nakken. Alt annet enn «dangerous», med andre ord. Men også mer søtt anakronistisk enn direkte reaksjonært.
Nok en gang føles det som Grande liksom prøver ut klær, for å finne ut hvem hun vil være når hun blir stor. Men hun kler dem alle, og det blir sikkert hits denne gangen også.
BESTE LÅT: «Into You»
MORTEN STÅLE NILSEN