Åja. Det er dette som er «Alison Krauss-sangen». Hun bare begynte å introdusere den for tidlig. Gir mer mening, det. Akustiske sett på store arenakonserter pleier å være ganske bortkastede greier, men denne sitter svært godt. To gitarer, ståbass og en vokalist i den absolutte verdensklassen: Det nedstrippede bandet gjør det mulig å nyte tonen i stemmen hennes, som noen ganger drukner i store arrangementer og ren, skjær kraft.