Det soleklare høydepunktet på «25», og Adeles mest lovende «evergreen»-søknad til nå. Jeg vet jeg har rett, for Adele selv er nemlig helt enig. Noe hun forteller oss i en lang introduksjon der hun på søsterlig vis legger ut om fødselsdepresjonen sin og tilkjennegir den følelsen av lammende, prematur nostalgi hun kjente på da alle drømmene var oppnådd og livet hennes ble forandret for alltid. Pauker- og basunerballaderi av gåsehudfremkallende klasse – hun treffer den høye tonen i «yoooouuuung» så det iler nedover ryggen på en.