ALBUM: Rock
Monica Heldal
«The One In The Sun»
Warner Music
Det gjør hun akkurat idet man hadde slått seg til ro med at de store norske plateselskapene helt har eliminert samfunnsansvarsfunksjonen - eller å noen ganger tørre det ikke nødvendigvis salgbare.
Heldals andre har både høyere ambisjonsnivå enn den dobbelte Spellemann-debuten. Fremdeles plassert i et sent sekstitalls - tidlig syttitalls, parallelt univers. Nå med mer enn bare dragninger mot økte låtlengder.
Riktignok ikke helt der oppe med Motorpsycho, hvis «Big Black Dog» fremdeles er årets lengste norske låt (det må da snart finnes en Spellemann for det også?).
På det lengste perfekt liggende nær titallet. Det innebærer pop-psykedelisk prog av edleste rang. Låter som trenger tid for å bli seg selv. De første rundene kan være betraktelig forvirrende om man ikke holder oppe konsentrasjonen. Eller har trodd at de tidlige singlenes noe trivielle, men pene countrydragninger skulle være mer representative for helheten.
Det er de for så vidt også. Mangfoldet bringes sammen av debutens forståelse for britisk folk- og musikkhistorie, og er på alle måter mer å anse som et album enn et låtsett. For ikke å snakke om alt det fantastiske gitarspillet og dobbeltheten i hennes uttale av SUN som SOUND og vice versa. Når alt dette møtes, er det Monica Heldal virkelig skinner.
BESTE LÅT: «The Riverbank»
TOR MARTIN BØE