GRØSSER
«HUSET»
Norge. Regi: Reinert Kiil. 12 år. Med: Mats Reinhardt, Fredrik von Lüttichau, Sondre Krogtoft Larsen, Espen Edvardsen, Sigmund Sæverud.
«Huset» er en rendyrket sjangerfilm, som i utgangspunktet handler om to overlevende tyske soldater etter et flystyrt, som sammen med en tilfangetatt norsk motstandsmann finner ly i et ødslig hus. Og hvilket hus!
Sjangerfilmer har som regel den store utfordringen at de naturnødvendig ligner på andre filmer. Det ligger til sjangeren, så å si. Og selv om spennet er stort (denne gang et sted mellom klassiske «Groundhog day» fra 1993 og «Exorsisten» fra 1973 – om noen husker disse), er det altså ikke nødvendigvis så avgjørende hva som fortelles. Men hvordan det fortelles. Dette vet regissør Kiil mye om!
Kvalitetene i «Huset» er mange. Foto imponerer; lyd og musikk er øredøvende effektive og helt avgjørende for fremdriften; skuespillerne gode, omgivelsene angstridd mørkredde. Så det er mye å glede seg over og all mulig grunn til å skvette i stolen både titt og ofte.
Et par bitte små og et stort problem, dog: Djevelen sitter, så å si, i detaljene. Så når en av de tyske soldatene kaller motstandsmannen «schwein», skal det åpenbart oversettes med «svin», ikke «gris». Dessuten: Midt i en fryktelig skummel kjellernedgang, dukker det sannelig opp en alt for moderne lysbryter – i en ellers prikkfri scenografi. Småproblemer!
Verre, da, når filmen etter hvert starter sin lek med tidsperspektivet; det er filmens kanskje originaleste moment. Synd, da, at i stede for effektivt å dra teppet under beina på publikum, oppstår det stort sett forvirring. Det blir faktisk en fundamental svakhet med hele prosjektet.
JON SELÅS
«Huset» får norsk kinopremiere fredag 15. april.