Markedet for trådløse hodetelefoner med støykansellering har nærmest eksplodert de siste månedene; muligens relatert til at iPhone 7-modellene ikke lenger har den tradisjonelle 3,5mm-utgangen.
Men der hodesett som Bose QC35 og Sony MDR-1000X koster rundt fire tusen kroner, finnes det også rimeligere valg.
Ett av dem er dagens testprodukt, Plantronics BackBeat Pro 2, som koster drøye 2.000 kroner i de rimeligste nettbutikkene.
Backbeat Pro 2 kommer i to utgaver – en av dem en SE-utgave (special edition), som er varianten vi fikk til låns til denne testen.
Forskjellene dem i mellom er at SE-utgaven har støtte for NFC, altså der du kan pare den med en mobiltelefon bare ved å la enhetene berøre hverandre; i tillegg til enkelte designforskjeller.
Men lyden, støykanselleringen og øvrige funksjoner skal være like. SE-utgaven koster for øvrig en femhundrelapp ekstra.
Mens 20 timer ser ut til å være gjengs blant de dyrere hodetelefonene i disse dager, går Plantronics enda et hakk lenger hva gjelder batteritid, og tilbyr hele 24 timer med musikk og støydemping på én lading, som er blant det aller beste.
Når du går tom, kan du lytte med en medfølgende kabel. Ellers lades hodesettet med en micro USB-kabel; i likhet med de fleste andre hodetelefoner av denne typen. LED-lys på den ene øreklokken viser hvor langt ladingen har kommet.
Du kan også få den innebygde damen til å fortelle deg hvor mye batteri som gjenstår ved å trykke på høyre øreklokke. I den siste firmware-oppdatering skal det også være støtte for norsk språk her, men vi har dessverre bare fått feilmelding når vi har prøvd å oppdatere via Plantronics-programvaren.
Dessuten er de gode på rekkevidde. Vi hadde ingen problemer med overføringen selv om vi stod nesten 30 meter fra kilden da vi testet i våre kontorlokaler. Verdt å merke seg er at hodesettet kan være tilkoblet to kilder samtidig; for eksempel PC og mobiltelefon.
Nevnte knapp brukes også for å besvare eller avvise samtaler når noen ringer, men på det andre øret er det mer fiksfakserier.
Der er nemlig overflaten delt i flere seksjoner, med knapper for å hoppe frem og tilbake, samt en egen knapp for å pause avspillingen. Det ruglete hjulet rundt kan brukes til å regulere volumet, eller regulere hvor mye lyd som slippes inn om du setter dem i «open mic»-modus (mer om det senere).
Som på de nye Libratone-hodetelefonene finnes det også sensorer som oppdager om Backbeat Pro 2 sitter på hodet eller ikke, og som pauser musikken om du tar dem av.
Men akkurat der har vi litt trøbbel med disse hodetelefonene. Noen ganger virker det ikke helt som det skal slik at vi selv må trykke på play-knappen etter å ha tatt dem på, men et større problem er at musikken noen ganger stopper opp selv om vi sitter helt stille på kontoret.
Det finnes en funksjon for å omkalibrere disse sensorene som vi har forsøkt med noe forbedring, og det er også mulig å slå av funksjonen om irritasjonen skulle bli for stor. Etter omkalibreringen skjedde det imidlertid såpass sjelden at vi kunne leve med det.
På venstre øreklokke er det også en skyvebryter med tre trinn. Typisk vil du ha denne nederst der støykanselleringen er aktivert, men du kan også slå av støykanselleringen ved å skyve den ett hakk opp.
Det siste hakket er for å aktivere nevnte «open mic»-modusen. Da pauses musikken til fordel for omgivelseslyd; for eksempel dersom du vil få med deg annonseringene på høyttaleren på flyplassen, må ta en kjapp prat med noen eller bare vil lytte til lyden rundt deg.
Fiffig er det at du her kan bruke volumbryteren til å regulere volumet fra omgivelsene. På maks volum får du en lett forsterket utgave av dem.
Som du ser på bildene, skiller Plantronics-hodesettet seg litt fra konkurrerende produkter. Vår SE-utgave er for det meste grå, med tre-imitasjon på den flate delen av klokkene.
Utseende er selvsagt smak og behag, men spør du oss, kunne de godt ha latt tre-biten være.
Ellers er det plast som er hovedingrediensen her, og konstruksjonsmessig er det merkbart at det er spart inn litt.
Det knirker litt, og vi savner bedre polstring i hodebøylen, som kan føles litt gnagende når man bruker dem over lenger tid. Særlig siden hodesettet er relativt tungt, der vektnåla vår stoppet på 294 gram; rundt 60 gram tyngre enn Bose QC35, men dog nesten 50 gram lettere enn sin forgjenger.
Der har du lyden på Plantronics-hodetelefonene kort oppsummert. De byr på ganske mye bass, men den er noe upresis og ikke like stram som den burde ha vært, som da ofte gir en mer jevn buldring enn faste taktslag.
Mellomtonen blir noe dempet i forhold til bass og diskant, som dermed gir en viss «hengekøye» om man tenker equalizer-innstillinger.
Fett til festmusikk, men ikke «korrekt» nok for den som er opptatt av slik. Som før påpeker vi at lyd i stor grad er en smakssak, og at vi anbefaler deg å prøve lydprodukter i butikk med din egen musikk før du eventuelt kjøper.
Det kan godt være at du digger lyden fra disse – selv synes jeg det funker godt på enkelte typer musikk.
Vi er blitt bortskjemte i det siste både fra Bose og Sony, men det er altså hodetelefoner som koster betraktelig mer.
Dog er det ikke til å komme fra at disse er i en helt annen liga enn Plantronics-hodetelefonene hva angår støydemping. I et stillestående tog er det ikke så veldig mye av susingen som forsvinner når vi aktiverer støydempingen, og det blir ikke akkurat bedre når det forlater stasjonen.
Dog skal det sies at det er liten egenstøy fra støydempingen her, og at det lille som er ikke oppleves spesielt irriterende, så her har Plantronics forbedret seg fra forgjengeren.
Plantronics Backbeat Pro 2 er i utgangspunktet et godt sett hodetelefoner. De er ikke allverdens dyre og har god betjening, der du kan styre både volum og avspilling direkte fra betjeningen på klokkene.
Forelaktig er det også at man kan slå av støydempingen og fortsatt spille musikk; spesielt når man går ute på en vindfull dag. De pauser også musikken automatisk når du tar dem av deg, selv om vi synes de har litt å gå på akkurat på det punktet, der vi tidvis har opplevd at de pauser musikken selv om de sitter på.
Lydmessig har de nok litt for høy «partyfaktor» for de mer kresne, med en god porsjon bass og forsterket diskant, men det er innstillinger mange liker, så her er det anbefalt å prøve først.
Støyreduksjonen er langt fra det beste vi har hørt og tar bare «toppene», men har i det minste lite egenstøy. Brukskomforten er helt grei, selv om vi gjerne skulle hatt litt bedre polstring på bøylen, og så føles de noe billige ut rent konstruksjonsmessig.
LES OGSÅ:
I samme prisklasse – Libratone Q Adapt On-ear
Den beste støyreduksjonen – Sony MDR-1000X
Stor test av treningsørepropper
Testresultat
Meget god batteritid, svært god rekkevidde, god betjening og rik på funksjoner, godt detaljnivå på lyden
Litt «buggy» med tanke på automatisk pausing (kan slås av), ikke allverdens støyreduksjon, i overkant med bass og diskant, noe billig konstruksjon
Detaljer
Hodetelefoner (integrert/tilsluttet mikr, Over-ear, Hodebøyle, Trådløs, Sort,Grå,Brun, Spill av / Pause,Neste låt,Forrige låt,Volumkontroll,Svarknapp
Mer info på prisjakt.
Levert av