Folkeslaget som ikke har andre venner enn fjellene: - Karlsson mestrer balansegangens kunst

Det er ikke enkelt å komprimere kurdernes historie, politiske og sosiale struktur, religion og kamp for en egen stat, til en bok på 240 sider.

En historie som er full av forfølgelser, undertrykkelse, svik og brutte løfter fra Vesten, men også av egne overgrep, nepotisme, splittelser og forræderi. Og til alt overmål foregår denne historien i fire forskjellige land, Tyrkia, Irak, Iran og Syria.

Den tidligere svenske toppdiplomaten og forfatteren Ingmar Karlsson har klart denne sammenfatningen i «Inga vänner utom bergen», en bok som gir forståelse av og innsikt i mye av det som skjer i det sentrale Midtøsten i dag, med kriger, konflikter, allianser og renkespill.

Tittelen henspiller på et kurdisk ordspråk, der fjellene er det eneste de kan stole på.

Karlsson (75) har utgitt et tjuetalls bøker, de fleste om Midtøsten. Han har skrevet om religion, politikk, terror, stormaktspolitikk og ikke minst om minoriteter. I fjor kom den prisbelønte boka «Roten till det onda: Uppdelningen av Mellanöstern 1916-2016».

Med sin dybdekunnskap om Tyrkia og om kurdernes situasjon i Midtøsten fikk han ikke minst som svensk generalkonsul i Istanbul fra 2001 til 2008.

Det finnes ikke så mye litteratur på skandinavisk om kurderne. Politikerne og forfatterne Erling Folkvord og Jan Bojer Vindheim er to norske unntak. Gode bøker, men begge disse preges til en viss grad av at forfatterne er aktivister for kurdernes sak.

Ingmar Karlsson kan ikke beskyldes for å ha noen agenda. Med sin diplomatiske og akademiske distanse til stoffet og til partene han skriver om, blir dette ikke noe partsinnlegg, men en sakprosabok basert på fakta og med en kritisk tilnærming både til kurderne sjøl og til de partene de alltid har måttet forholde seg til.

Hans forrige bok om kurderne «Kurdistan: landet som icke är», ble kritisert av flere svenske kurdere. Den nye boka vil trolig også møte kritikk fra deler av det kurdiske miljøet. Det viser at Karlsson gjør jobben sin som uhildet forfatter.

Uten stat

Den kurdiske befolkningen utgjør rundt tretti millioner mennesker, hovedsakelig bosatt i fire land. Til tross for at de har vært majoritetsbefolkning i en rekke områder, har de aldri hatt noen egen anerkjent stat.

Det nærmeste er dagens kurdiskstyrte Nord-Irak, en del av den skjøre irakiske staten etter Saddam Husseins fall.

Splitt og hersk, svik og splittelse er tre hovedbegreper Karlsson bruker i den nye boka si. Han viser hvordan verdens stormakter både tidligere og nå har brukt kurderne i sin egen politiske og imperialistiske kamp ved hjelp av løfter og ved å sette én stamme eller politisk gruppe opp mot en annen.

Men forfatteren gir også et innblikk i hvordan kurderne sjøl gjennom stammekonflikter og lederes egeninteresser har bidratt til at det ikke har oppstått et samlet Kurdistan.

Tross fokus på intern splittelse sitter man igjen med sympati for kurdernes sak etter å ha lest boka. Det viser at Ingmar Karlsson mestrer balansegangens kunst.