Agnes Lovise Matres første krim handler om noe som skjer på et eller annet vis hver eneste dag

Med «Skinnet bedrar» debuterer Agnes Lovise Matre som krimforfatter på Gyldendal. Hardanger. Høysommer. Den dype fjorden og de høye fjellene. Dette er rammen Matre har trukket opp rundt en både intens og fortettet handling. En seks år gammel gutt fra lokalsamfunnet rundt Øystese forsvinner sporløst en tidlig morgen. Lensmann Bengt Alvsaker og førstebetjent Susanne Hauso får hendene fulle. Alle vet at det haster. At bygda er full av turister på gjennomfart.

Har noen tatt gutten med seg i en av de utallige bobilene som er på veiene, kan han allerede være over alle hauger. Og enda verre blir det når det viser seg at gutten har blitt meldt savnet nesten to døgn etter at han faktisk forsvant. Hvordan er det mulig?

Forholdsvis tidlig mister både forfatter og politi interessen for «turist-sporet». Isteden blir leseren dratt inn i et slags mørkt kammerspill, der etterforskere og åstedsgranskere beveger seg fra hus til hus, og fra naust til hage i den vesle bygda. Her stilles de overfor et persongalleri som forfatteren virkelig har lagt sin sjel i. Fra taus barne-mann som bor hjemme hos mor, til avvisende klepto-skjønnhet, og så videre bortover lia. For mye? Nei. Det er Matres styrke at hun evner å holde ballansen hele veien.

Flotte miljøbeskrivelser

Rolig og grundig spiller hun ut sine kort, uten unødige fakter og kunstig drama. «Skinnet bedrar» er krim for den som er lei av tullete overdrivelser, eplekjekke replikker, og hauger med lik. I et finstemt, ofte poetisk språk, får vi isteden både vestlandsnaturen og menneskenaturen servert i akkurat passe porsjoner. Dette er godt gjort, og vitner om at forfatteren mener alvor, ikke bare når det gjelder å smi en spennende fortelling.

Bokas grunntema er omsorgssvikt og fortielse, og gjennom den forsvunne guttens tolv år gamle søster setter Matre søkelyset på et barns nesten ubegripelige foreldrelojalitet i en familie der ingen ting fungerer.

Lavmælt og troverdig

Også det etter hvert raskt voksende etterforskergruppen er malt fram med fine penselstrøk. At både lensmann Alvsaker og førstebetjent Hauso sliter med nettopp liknende problemer som de personene de kaller inn til avhør, styrker ytterligere bokas troverdighet. Som jeg synes er viktig i krim av dette slaget.

Den hendelsen som Matre her har diktet opp, utspiller seg i ulike varianter av virkelighet hver eneste dag. Vissheten om dette gjør også «Skinnet bedrar» til en tidvis sår og vond bok. Hvilket jeg er hundre prosent sikker på at har vært forfatterens helt klare hensikt.

Som første bok ut i en planlagt serie, er dette en meget solid grunn å bygge videre på. Det skal bli spennende å følge denne forfatteren videre.