Kristin Sørsdal forsøker å formulere båtflyktningenes lidelser

De fleste husker vel en smilende Sylvi Listhaug som lå og duppet i overlevelsesdrakt i Middelhavet, for liksom å skulle kjenne på båtflyktningenes lidelser på kroppen. Listhaug benektet riktignok i ettertid at det var planen.

Solveig i Kristin Sørsdals tredje roman «Mare», har derimot en slik plan. Hun reiser til den lille italienske øya Isola dei Conigli ved Lampedusa.

Den ligger bare 183 nautiske mil fra Libyas kyst, og i oktober 2013 sank et fartøy utenfor øya. 366 mennesker døde, 155 overlevde, og rundt 10 ble aldri funnet, blant dem mange barn og kvinner. Solveig er oppslukt av tragedien, og reiser ned til ferieøya. Hun leter etter spor av katastrofen. Hun svømmer.

Druknede barn

Sørsdal, som er prisbelønt for sine oversettelser av bøkene til Elena Ferrante, gir oss også innsikt i andre liv. En somalier som bor i Bodø. En traumatisert øyboer som var den første som hentet de døde opp fra vraket. Og mest dominerende; en liten gutt som, sammen med sin apatiske mor, blir plassert på en overfylt båt på vei mot Europa.

Det kommer et vell av bøker om flyktningkatastrofen. Den som har gjort mest inntrykk på meg, er Michael Köhlmeiers «Piken med fingerbølet» (2017). Det var også et barns fortelling, med et enkelt, konkret og rendyrket barnlig perspektiv.

Sørsdal går i motsatt retning. Hun nærmer seg fortellingen gjennom komplekse, kryssklippede, poetiserende episoder. Sørsdal er en gjennomført solid stilist, og det er mye godt her. Blant annet når hun parallellfører arbeidet med å redde de utrydningstruede karettskilpaddene, med barn som drukner på samme strekning. Men billedbruken blir for massiv, spesielt når det gjelder guttens versjon.

Ikke troverdig

«Bokstavane gneldrar. Bokstavane er mennene med våpen. Bokstavane er lasteplan og varebilar og føter med sandaler. Bokstavane er skriket til mamma. Bokstavane er havet. Bokstavane er håpet. Bokstavane krøllar seg», heter det blant annet. Gutten blir for klok, bildene for riktige til at det blir troverdig. Dette er ikke et barns tanker. Det er forfatterens tanker, slik hun vil barnet skal tenke.