At «Svarthuset» endelig er ute på norsk, er en kriminell begivenhet

Det finnes en test veldig få krimforfattere består. Det er om språk, stil og tema klarer seg uten et kriminelt plott som driver historien framover. De gangene krimforfattere prøver seg på romansjangeren, går det som oftest galt. Men jeg er ikke i tvil om at Peter May ville klart det.

Fortellingen er lagt til den lille landsbyen Crobost, som ligger helt nord på Ytre Hebridene. Inni kriminalfortellingen er det en realistisk, brutal og rørende oppvekstskildring, en roman i romanen. Begge fortellingene rommer det beste fra sine sjangre.

Et ungt elskende par oppdager noe uhyggelig i et gammelt båthus. En naken mann henger fra en bjelke, magen er spjæret, tarmene henger ut av buken. Noen uker tidligere ble et annet offer funnet i Edinburgh, drept på en like bestialsk måte. Etterforskeren Fionnlagh Macleod, kalt Fin, settes på saken. Han er lammet av sorg etter at sønnen ble drept i en bilulykke, der sjåføren stakk av. Ekteskapet rakner, og Fin drar til øya. Han er høyst motvillig. Han er født og oppvokst på Crobost, men har ikke vært der på sytten år. Årsaken til det er noe av drivkraften i denne dystre fortellingen.

Djevelsk jakt

Identiteten til den drepte bringer Fin ubehagelig nær en barndom han har villet fortrenge. Mordofferet er verstingen Angus Macritchie. Han plaget halve øya under Fins oppvekst, inkludert Fin selv. Blant de mistenkte er presten Duncan, engang klassens helt og opprører. Hans datter, viser det seg nå, anmeldte Angus for voldtekt like før han ble drept. Fin oppsøker sin barndomsvenn, og merker at det er noe som skurrer, både i hjemmet og ved datterens fortelling. Også krøplingen Calum har motiv. Han havnet i rullestol på grunn av Angus, en hendelse Fin var dypt involvert i. Calums forhold til mordofferet viser seg å være høyst overraskende.

En tredje mistenkt er en ung miljøforkjemper som har kommet til øya for å stoppe den tradisjonelle sjøfugljakten på klippeøya An sgeir, kalt Gugajakten. Jakta er helt sentral i romanen, og beskrivelsen av den er like nervepirrende som den er oppslukende.

To uker der øyas menn setter livet på spill på en helt isolert øy, omgitt av meterhøye bølger, speilglatte klipper fulle av fuglemøkk, og med en ekstrem lukt av fugleskitt. Dette for å stjele sjøfuglungene, som er en delikatesse på øya. Øya framstilles som tilholdssted for djevelen selv, og skildringen kan minne om Hermann Melvilles «Moby Dick». En gang i Fins ungdom skjedde det noe under jakta som ødela livet hans. Jakta er også helt sentral i bokas dramatiske avslutning.

Brutal oppvekstskildring

Ved siden av å være en spennende oppbygd thriller, er dette en unik natur- og miljøskildring fra de Ytre Hebridene. Et vakkert men værhardt landskap, som forsterkes av de værbitte portrettene May maner fram. En gudsforlatt øy preget av en gledesløs streng gudstro, forhutlede sjeler som kjemper mot en evig vind og et skummende hav. En øy preget av høy selvmordsrate, høy arbeidsledighet, alkoholisme og håpløshet.

Plottet har røtter i fortida. Fin vokste opp i et fattig, men kjærlig hjem. Foreldrene døde i en bilulykke, og den ulykkelige gutten havnet hos en eksentrisk og kjærlighetsløs tante. Fin gjenerindrer sin første skoledag, da han ble mobbet fordi han bare snakket gælisk og ble reddet av den geskjeftige Marsaili. Hun ble hans store kjærlighet, men også årsaken til en kamp mellom han og hans beste venn Artair. Det trekantforholdet er like barnlig rørende, som det er realistisk og brutalt. Marsaili er nå gift med Artair.

Ekstremt dramatisk

Den overbevisende detaljrikdommen i skildringene – som muligens kan bli en tålmodighetsprøve for noen – gjør at fortellingen oppleves så autentisk at det kunne vært bygget på forfatterens egen biografi. Det er det ikke. Peter May er født i Glasgow, har jobbet som tv-produsent, og står bak en rekke prisbelønte krimserier. Han er kjent for sin ekstreme grundighet når det gjelder research. Noe som blant annet har gjort ham til æresmedlem av den kinesiske krimforfatterforeningen for sekstetten «The China thrillers» (1999-2004).

Så vidt jeg har kunnet sjekke er ikke Peter May tilgjengelig på norsk før nå. Om det stemmer, er det en unnlatelsessynd, med tanke på all den middelmådige kriminallitteraturen de store forlagene pøser ut på det norske markedet. Det er det nystartede lille krimforlaget Goliat som gir ut serien på norsk. Det må bety at forleggeren har teft.

Prisbelønte «Svarthuset» er første bok i det May har kalt «Lewis-trilogien». Den er solgt i en million eksemplarer bare i Storbritannia. Jeg var redd trilogi betød at vi kanskje måtte vente på en oppklaring til siste bok. Sånn er det ikke. Oppklaringen er både overraskende og ekstremt dramatisk. Det er likevel så mange løse tråder og mørke hemmeligheter at jeg knapt kan vente på neste bok i serien.