FILM: Amat Escalantes første science fiction-film skiller seg markant fra hans brutale gjennombrudd «Los Bastardos» og den sosialnihilistiske oppfølgeren «Heli». Dette skyldes ikke bare tilstedeværelsen av datagrafikk og et sexmonster fra verdensrommet, vel så viktig er det at Escalante denne gangen tar for seg et meksikansk samfunnsproblem som i motsetning til migrasjon og krigen mot narkotika ikke nødvendigvis er kjent for et internasjonalt publikum.
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
Religionskritikk
Dermed blir historien om ekteparet Alejandra og Angel, den mystiske Veronica og deres transcendentale opplevelser i en hytte ute på landsbygda mindre umiddelbar enn regissørens foregående filmer, men innvendingene mot «Det fremmede» handler først og fremst om stil. Escalantes angrep på de konservative patriarkalske verdiene som preger hans hjemland utspiller seg et sted mellom Pier Paolo Pasolinis «Teorema» og Andrzej Zulawskis «Possession», men mangler de avdøde mesternes fintfølelse når det kommer til å skildre det overjordiske.
«Det fremmede» er en film om de destruktive ringvirkningene av den katolske kirkens fornektelse av menneskekroppens drifter. Dramaet sparkes i gang når Alejandra og hennes bror Fabian kommer i kontakt med et utenomjordisk vesen som tilbyr sanselige opplevelser hinsides alt de noensinne har opplevd. Og dermed tar det ikke lang tid før de havner de på kollisjonskurs med den hissige Angel, som ser på begge søsknene som sin egen eiendom.
Fabel
«Hvem er det egentlig som er monsteret her?» er spørsmålet som klinger gjennom Escalantes klaustrofobiske kjøkkenbenksscener og Carlos Reygadas-inspirerte naturtablåer, og svaret er klinkende klart fra første stund.
Det er veldig mye å like i «Det fremmede». Samtidig er det umulig å sitte gjennom filmen uten å reflektere over at både samfunnskritikken og science fiction-fortellingen hadde blitt løftet flere hakk dersom Escalante hadde våget å opprettholde tvetydigheten fra åpningsscenen hele filmen igjennom.