Ragnhild Kolden treffer blink med sin nye roman om et påstått overgrep

23 år gammel er Jenny Salinger innlagt på psykiatrisk sykehus. Hva er bakgrunnen? Moren Selma tror det har sammenheng med at hun beskyldte en mann for overgrep nesten ti år tidligere: «Det er hans skyld at Jenny er så ulykkeleg». Mannen ble anmeldt, men gikk fri. Nå er han tilbake i bygda.

Spenningen i romanen er for en stor del knyttet til hvordan den påståtte overgriperen oppfattes. Det er tydelig at han har tillit hos mange.

Blant annet blir han spesiallærer på den lokale ungdomsskolen, med ansvar for noen ungdommer med lærevansker. Dette gjør Selma enda mer bekymret. Hun oppsøker noen av de jentene det er snakk om, for å advare dem, men da framgår det at de mener hun er gal.

Hva er sant?

Hva om det er Selma som innbiller seg at det er fare på ferde, mens det i realiteten bare er datteren som har løyet om det påståtte overgrepet? Hele romanen sirkler rundt denne muligheten. Hva er sant og hva er løgn? Hva er sannhet og hva er innbilning?

Ragnhild Kolden treffer blink med denne romanen. Den fungerer slik en psykologisk thriller skal, ved ikke å røpe for mye innledningsvis, og bevare spenningen tvers gjennom. Spenningen er sitrende.

Jeg har lest en av krimbøkene Kolden har skrevet sammen med Vigdis Kroken, men fikk ikke så mye utbytte av den. Kanskje har jeg mer sans for psykologiske thrillere enn for ren krim. I hvert fall er det noe av spenningen i denne boka som forblir på det mentale planet, og som gjør det interessant å spekulere i de ulike personenes psykiske tilstand. Sidehistorien med Selmas mann Samuel og hans utroskap er ikke like engasjerende som hovedhandlingen, men Samuels holdning til Selma bidrar til å så tvil om hennes forestillinger.

God underholdning

Ikke minst fungerer det veldig bra at informasjonen kommer litt etter litt. Romanen blir aldri overtydelig, men er heller ikke for kompleks. Det er lett å følge de røde trådene, som dreier seg om påståtte overgrep, psykiske problemer, skyld og soning.

«Det gode vi ikkje gjer» er først og fremst god underholdning. Noen steder blir det gjort forsøk på større dybde.

Tittelen henviser for eksempel til noe den lokale presten sider om kjernen i kristendommen: At den gir tilgivelse ikke bare for det onde vi gjør, men like mye for det gode vi ikke gjør. Nåja. Boka fungerer helt utmerket uten dette religiøse innslaget.