Forfatteren, som er professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI, slår opp et bredt lerret i denne detaljerte gjennomgangen av terrorismens 150 år gamle historie - som skjøt fart da Alfred Nobel oppfant dynamitten i 1867.
Nikolai Sitter
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Som forsker formidler Sitter i sin 390 siders bok store mengder med faktiske opplysninger, men inntar som forfatter en nøktern, kjølig og distansert holdning som ofte ender i et slags minste felles multiplum av harmløse konklusjoner: Terrorisme har liten eller ingen virkning, og går over av seg selv.
Men framfor alt, her er mye informasjon å hente. Som at terrorismen i det forfatteren kaller moderne former begynte med attentatet mot tsar Alexander II i St. Petersburg 1881.
Senere skylte en bølge av anarkist-inspirert terror over Europa, en bølge som, for å sitere Sitter, sluttet like fort som den begynte.
Forfatteren redegjør deretter for hvordan nasjonalistisk terrorisme spredte seg til Balkan på begynnelsen av 1900-tallet og var med på å utløse 1. verdenskrig; kanskje det eneste eksempelet på at en terrorhandling har fått varige følger.
Nikolai Sitter beskriver godt for kategorien «ensomme ulver» der Anders Behring Breivik og Oklahoma-bomberen Timoty McVeigh framstår som representanter for en kategori kristenorienterte, høyreekstreme terrorister som angrep den liberale staten i håp om å anstifte opprør.
Sitter bruker mange boksider til å detaljert å beskrive godt kartlagte historiske hendelser som kampen for irsk selvstendighet og den seinere frigjøringskrigen i Algerie, der terrorismen tok form av antiimperialisme.
Under den kalde krigen ble ytterste høyre og ytterste venstre i Europa et speilbilde av hverandre, skriver Sitter med henvisning til 1970-tallet da konservative grupper i Italias «blyår» rettet blikket mot nyfascismen og i 1980 utløste bomben i Bologna, mens de venstreorienterte med tåkelagt marxistisk ideologi, som Baader-Meinhofs Røde Armé Fraksjon, hadde gjort Vest-Tyskland til ny slagmark.
Også Arafats PLO og den baskiske frigjøringsbevegelsen ETA er omfangsrik og detaljert omtalt i Sitters verk, men mye av denne nære historien vil for mange i dag fortone seg som oppgjort og avgjort, og framstår derfor som utdatert leksikalsk oppramsing uten ansporing til stort engasjement.
Et viktig sceneskifte i historien, og i boka om terrorismens historie, er 11. september 2011.
Her er forfatteren krystallklar: Al-Quidas angrep på USA «var fundamentalistisk religiøs terror med ekstrem politisk målsetting».
Sitter legger vekt på at islamittisk hellig terror, som begynte med attentatet mot Egypts president Anwar Sadat i 1981, må ansees som en ny og vanskeligere form for terrorisme.
Forfatteren er også klar i sin forståelse eller tolkning av jihad som en blodig krig mot så vel ikke-muslimer eller muslimer som ikke lever opp til terroristenes krav.
Ideen om islam som grunnlag for stat og styring går, som Sitter skriver, tilbake til århundrene etter Muhammed. Men i moderne form kan dette tankegodset spores til året 1928 da Det muslimske brorskap ble opprettet i Egypt med fellestrekk til europeisk fascisme.
Jeg skulle ønske at Sitter hadde viet større plass til de nyere skjellsettende begivenheter i Europa som Muhammed-karikaturene og angrepet mot ukemagasinet Charlie Hebdo.
Sitter er i denne forbindelse lite opptatt av vidtrekkende sosiale og kulturelle konsekvenser som selvsensur og hjemlige påstander om islamofobi.
Det som slår meg aller sterkest ved lesningen av Nikolai Sitters omfangsrike bok, er likevel i hvor liten grad han legger vekt på religionens betydning i omtalen av islamittisk terrorisme med tanke på den masseoppslutning og geografiske utbredelse Al-Qaida og Is har oppnådd - for ikke å snakke om Hizbollah. Og Hamas, som i charteret fra 1988 har nedfelt i paragrafs form at «Koranen er grunnloven. Jihad er veien, og å dø for Allah er det høyeste av alle ønsker.»
Da blir det vanskelig å hevde, som vi ofte hører, at terrorisme ikke har noe med islam å gjøre.
Nikolai Sitters bok - der noter, litteraturhenvisning og register omfatter 80 sider - er uten tvil en nøktern, saklig og omfattende framstilling av terrorens historie. Kanskje for omfattende. Det sies at djevelen ligger i detaljene. Noen ganger blir det for mange detaljer, og forfatteren havner i faktahelvete.