Fotografen og forfatteren Nel Abott blir funnet druknet i den britiske landsbyen Beckford. Hun er en av mange landsbykvinner som har endt livet i elva, enten for egen hånd eller av menn som vil kvitte seg med brysomme kvinner. Nel var brysom. Hun holdt på med et prosjekt der hun avdekket skjebnene til de mange druknede. Spørsmålet er om noen av den grunn ønsket henne død.
Paula Hawkins
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Dette er utgangspunktet for den britiske forfatteren Paula Hawkins «Ut i vannet». Jeg skriver utgangspunktet, for etterhvert blir det en kaos av fortellerstemmer og uforklarlige dødsfall.
Hawkins har ikke gjort det lett verken for oss eller seg selv i den sikkert vanskelige oppfølgeren til den filmatiserte psykologiske thrilleren «Piken på toget» (2015). Den har toppet de fleste listetopper og sprengt enda flere salgsrekorder.
«Ut i vannet» åpner creepy nok. En kvinne føres ut i elva. Hun er bundet på hender og føtter og holdes under vann av sterke mannshender. Hendelsen fant sted 300 år tidligere. Kvinnen het Libby og tilhørte en slekt med påståtte hekser. Utover i boka dukker det opp flere tragiske kvinneskjebner. En mor tok sitt liv med sin lille sønn som vitne. En annen gikk i elva etter å ha drept sin mann.
Og – mest tragisk – den vakre tenåringsjenta Katie begikk selvmord året før Nel døde. Familien er lammet av sorg. Hennes vettskremte lillebror skjuler åpenbart noe.
Det er nærmere et dusin fortellere i boka. Samtlige bærer på tunge hemmeligheter. En av de dominerende stemmene er Nels søster Jules. Hun brøt all kontakt med Nel mange år tidligere. Den brutale årsaken avdekkes langsomt, gjennom Jules hint og smertefulle erindringer. Også Nels tenåringsdatter har en viktig stemme. Hun var nær venninne av avdøde Katie, og vet åpenbart mer om hennes død enn hun vil ut med.
Hawkins har viklet seg inn i et fortellerteknisk problem i denne boka. Som lesere kommer vi inn i hodene på alle de involverte. Samtidig skal de skjule noe for oss, slik at spenningen opprettholdes. Dette framstår etter hvert både kunstig og rotete, også fordi de ulike stemmene er så like.
Tematikken sentrerer rundt voldelige menn, sterke kvinner og landsbyens mangel på toleranse for dem som er annerledes. Det er tilfellet med gamle, synske Nickie. Hun snakker uavlatelig med sin avdøde søster, men heller ikke det fungerer. Portrettet blir så klisjefylt. Avslutningen derimot, har Hawkins fått til. Den kan likevel ikke redde denne kaotiske boka. Det kan heller ikke Inge Ulrik Gundersens fortreffelige oversettelse.