En liten herlighet av en barnebok

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

En god barnebok kan få den som føler seg sær og alene, til å føle seg mindre sær og alene, skriver Ragnar Hovland. Den nye bildeboka til Ulf Stark og illustratør Linda Bondestam tilhører denne kategorien. «Djur som ingen sett utom vi» både tuller og trøster.

Boka kombinerer skøyeraktighet med vennlig visdom, og fantasi med innsikter, og anbefales på det varmeste.

« Djur som ingen sett utom vi »

Ulf Stark/Linda Bondestam (ill.)

Sjanger

Barnedikt på svensk

Forlag

Berghs Förlag

Utgivelsesår

2017

Lattervekkende

Stark, som døde i forrige uke, var en av Sveriges og Nordens mest folkekjære forfattere. Han har skrevet et stort antall barnebøker siden debuten i 1964 og er prisbelønt for flere av dem. Et kjennetegn ved forfatterskapet er Starks evne til å la det alvorlige og lette, det melankolske og muntre, brytes mot hverandre. Annerledeshet og ensomhet er ofte motiver, også i denne nye diktboka. Her møter vi merksnodige dyr, digre og knøttsmå, som ingen har sett - bortsett fra fortellerne.

Blant dyrene er Klumpantropus, som drømmer om å sveve som en sommerfugl, den hjemløse Nomadinen, den blyge Sssch-en, og en ensom Eskalop som kjenner at alt «i värden hör ihop. Utom jag». Stark dikter dem fram på rim, med vidd og varme, i et språk som er vakkert og økonomisk.

Bondestam følger lekende lett med collager som er rike på vekster, farger og kontraster. Her er ildrød himmel og kaldblå fjell i nydelig komponerte bilder. Dyrenes oppsyn avslører karakter og sinnelag og kaller ofte på latteren.

Slik Starks ord også gjør, som i diktet om «gastarna» - hylerne. Hvert syvende år går de til bergets topp og: «Med nosarna mot himmelen/ gastar alla JAJAMEN!/ Sendan går dom hem igjen.»

Vismann

Diktene er umiddelbare og gøyale, men også rike på betydninger. De sier noe vesentlig til barna, og oss andre. Om mennesketyper, om utfordringer, forandringer og forvandlinger som kan skje. Diktene viser en klok skøyer som alltid er håpefull, som i diktet om Vadfisken. Fisken vader opp på land og tenker på livet sitt:

«Vad värdsalltet er stort./ Vad ens liv försvinner fort./ Vad skal hända sen?»

Og dikterens svar? «Jo, den flyger bort.»

Lik Dagbladet Pluss på Facebook