Leksikon i bokform? Er ikke det for lengst gått ut på dato?

I går vant boka «Cappelens Forslags konversasjonsleksikon Vol. II» gull i åpen klasse i utdelingen av priser for årets vakreste bøker, som arrangeres av Grafill, foreningen for norske grafikere og illustratører. En mer velfortjent tildeling er vanskelig å tenke seg.

Boka fins i flere forskjellige versjoner utstyrsmessig, fra skinninnbundne eksemplarer til folkeutgaver. Felles for dem er en usedvanlig lekker design og typografi. Dette er bøker som liker seg mellom hendene dine, enten du leser i dem eller ikke.

All verdens kunnskap

Første bind av dette besynderlige prosjektet kom i 2014. Leksikon i bokform? Er ikke det for lengst gått ut på dato? Tilhører ikke det de innpåslitne dørselgernes epoke? Hvem trenger leksikon når man har nett? Er ikke verden på mange måter blitt et eneste stort oppslagsverk?

Det første leksikonet (leser vi på wikipedia) var «Historia naturalis», lagd av Plinius den eldre i år 70 etter Kristus. Den berømte franske encyklopedien ble lagd i andre halvdel av 1700-tallet. Ideen bak slike verk er å samle all verdens kunnskap mellom bokpermer. Ordnet alfabetisk slik at man når som helst kan undersøke nær sagt hva som helst.

Fra hele verden

Ideen bak «Cappelens Forslags konversasjonsleksikon» er den motsatte. De to bøkene er en slags tilfeldighetenes oppslagsverk, der det man kan søke etter, er underlagt det som står i boka. Selvsagt kan det hende at noe man på et eller annet tidspunkt er på jakt etter, står nevnt i en av bøkene. Men det er slett ikke sikkert, og det er på ingen måte gitt at man kan stole på det som står der.

83 forfattere fra hele verden, men først og fremst norske, er engasjert av redaktøren Pil Cappelen Smith til å skrive om diverse emner på en leksikalsk måte. Det vil si at vekten legges på fakta, definisjoner og konkrete opplysninger, bakgrunn for ord, ting, steder, mennesker, fenomener, følelser. Men i dette prosjektet er ikke forfatterne pålagt å legge inn korrekte opplysninger, det man skriver, kan like gjerne fødes ut av fantasien som en form for fake facts, for å bruke tidas språk.

Et svart hull

Dessuten kan det hende forfatteren framfor å skrive tradisjonelt encyklopedisk velger å bruke en dikterisk, impresjonistisk eller metaforisk form. Som når signaturen MiM skriver om Jan Tore Sanner at han er «et svart hull» og at «Klizings beregninger viser at Jan Tore Sanner i 2083 vil ha slukt all karisma i universet». Andre ganger er ordene nyoppfunne, som når Endre Ruset skriver om «dødendøden». Illustrasjonene er også enestående, for eksempel den utbrettbare menneskekroppen som følger Soren Narnias tekst om «dyscorporealisme».

Mange av de som er forespurt om å bidra, er forfattere eller billedkunstnere. Men også mer ukjente folk. Alle har sin biografi, for eksempel Gine Corneila Pedersen, som beskrives som «en ung kvinne, men først og fremst et menneske». Hun har blant annet skrevet om «symptom». De norske bidragsyterne spenner ellers fra Knut Nærum til Ole Robert Sunde, fra Kjersti Annesdatter Skomsvoll til Terje Dragseth, fra Johan Harstad til Gunnhild Øyehaug. Også utenlandske forfattere er engasjert; diktere som George Saunders og Jonathan Lethem, musikere som Blixa Bargeld og Jarvis Cocker, pluss forfattere fra Tyskland, Irland, Makedonia og Sør-Afrika. 11 språk er representert i boka, men det aller meste er på norsk eller engelsk.

Fitte og fuglesang

Ordene som forklares er sterkt varierende, her har for eksempel Linda Klakken skrevet om «bikinilinje», Sigmund Doksum om «fuglesang», Karine Nyborg om «kosmos», Ole Robert Sunde om «banan» og «smalahove», Endre Ruset om «mammutbakke», Ola Jostein Jørgensen om «forfattere på s», Hanna Dahl om «luftgevær» og Atle Antonsen om blant annet «fitte» og «lissepasning». Slik kunne vi fortsette.

Cappelens Forlags Konversasjonsleksikon er et eget oppslag, med følgende tekst på dansk: «Skandinaviens officielle encyklopædi. Begyndte i 2014 som en materiel pendant til Wikipedia og udkom i de første år i relativ ubemærkedhed, men blev allerede i 2021 – på grund af sit høje sproglige niveau og ikke mindst det utvidede virkelighedsbegreb – af et enigt Nordisk Råd udnævnt til Skandinaviens og Nordens officielle encyklopædi.»

Seier for boka

Boka er en sann svir å lese. (sann svir, en evig, ekte fest tilsatt dertil hørende nytelses- og rusmidler, jfr. f.eks. «ølledrikk og svir» (Jørgen Moe), her også i betydningen langvarig inntak av strålende prosatekster).

Leksikonet er dessuten en seier for boka som en gjenstand som fortjener en framtredende plass i ethvert dannet eller udannet hjem. Dette understrekes også av redaktørens forsikring på bokas første side: «Dette verket kommer ikke ut som e-bok».